Over Høyskoleparken strekker det seg flere lange kabler som hviler på trærne.

Enkelte steder er kablene løftet høyt opp i lufta, før de krummer seg ned igjen på den andre siden av treet.

Da Akademisk Radioklubb (Ark) for flere tiår siden hengte opp disse kablene, var ikke trærne så høye som i dag. De har vokst og løftet kablene med seg.

- Vi er jo Norges eldste amatørradioklubb, stiftet allerede i 1923. Det var faktisk før Nrk drev med radio, forteller Pål Lilleengen, som er formann i klubben.

«Samfundet kaller verden. Over.»

Amatørradio er ikke radio slik man kjenner det fra bilturer og kjøkkenbord. De har ikke sendinger med musikk og programverter, men oppretter en toveiskommunikasjon med andre radioentusiaster. Kommunikasjonen er vanligvis korte kall fram og tilbake, og Ark kontakter folk over hele verden.

- Du kan se på det som en primitiv Chatroulette, en chattetjeneste på nett hvor det settes opp et chatterom med en tilfeldig fremmed, sier Julian Silden Langlo, som er en av de frivillige i Ark.

Riktig frekvens: I radiokonkurranser prøver Julian Silden Langlo og de andre medlemmene i Ark å kontakte så mange personer som mulig med radioutstyret sitt.

Det er ikke ofte du kommer over amatørradioklubber for studenter. Ark er en av få i Europa, og de fleste som driver med dette er normalt sett litt eldre enn gjennomsnittsalderen i Ark.

- Vi hadde besøk av en belgisk Nato-offiser tidligere i vår. Han var rundt 40 år, og den yngste i sin amatørradioklubb, sier Pål.

Usynlig kompetanse

Alle gjengene på Samfundet er frivillige, og de fleste har en åpenbar nytteverdi for at Huset skal gå rundt. Kaffe- og Serveringsgjengen har kokker og servitører, Regi har ansvar for scene- og lysteknikk, og Lørdagskomiteen booker artister og arrangerer debatter til lørdagskveldene. Hele Huset driftes av studentene selv, uten at de får betalt en eneste krone.

Rom for alle: Pål Lilleengen, formann i ARK, vil at arbeidslokalene til gjengen også kan være en sosial arena. Derfor har de alltid brus og godteri på lager i tilfelle de får besøk.

- Det er kanskje vanskelig for folk å skjønne hva vi gjør for Huset, for det meste er vi jo en kuriositet, og det er ingen tvil om at det vi driver med er en sær interesse. Det vi gjør på Huset er jo litt usynlig, forteller Pål.

Det arbeidet medlemmene av Ark utfører, krever en viss teknisk kompetanse. Det er i denne kompetansen nytteverdien av en gjeng som Ark blir mest åpenbar.

- Jeg vil påstå at vi er den gjengen på Samfundet som har hjulpet flest nye gjenger i gang. Kompetansen folk har med seg fra Ark er med på å starte opp nye gjenger, som for eksempel Videokomiteen, Radio Revolt og IKT.

Brevvenner fra hele verden

Opp en liten trapp og inn en tung dør, finner du Arks hellige lager. Hyller med brus og søtsaker. Stabler med gamle radioer og annet utstyr.

- Vi ønsker at det skal være lavterskel å komme hit og «kjøre radio», spille brettspill eller bare slå av en prat. Da liker vi å ha noe å by på, forteller Pål.

I et mindre rom over trappen ligger store bunker med postkort fra flere tiår tilbake. Før var det normalt å motta postkort etter å ha oppnådd radiokontakt med andre rundt om i verden.

- Vi har også et eget postkort som vi sender ut etter å ha oppnådd kontakt med andre. Det er morsomt å se alle de forskjellige nasjonene denne gjengen har kommunisert med gjennom årene, sier Pål.

Han har ikke helt kontroll på hvor mange postkort de faktisk har liggende. Men nå skal postkortene digitaliseres.

Motstandsmannen

Faktisk kunne Ark hatt enda mer gammelt radioutstyr liggende, hadde det ikke vært for Samfundets egen motstandsmann, Haakon Sørbye.

Som aktivt medlem i «Skylar B», en radiostasjon som ble opprettet under krigen, rapporterte han tysk flåteaktivitet og informasjon om tungtvannsproduksjonen til England. Sørbye var radioamatør, og mangeårig medlem av Regi-gjengen ved Studentersamfundet. Han jobbet også med Uka i 1939.

Sørbye var bare 21 år gammel da han ble spurt om å reise til Levanger i Nord-Trøndelag for å drive motstandsarbeid der. Men før de dro nordover, snek han og en kamerat seg opp på radioloftet i Samfundet hvor de hentet alt utstyret de kunne få med seg.

- Man kunne kanskje tro at det vi har her er gammelt, men det eldste utstyret tok Haakon Sørbye med seg. Derfor er det for det meste nyere utstyr som fyller hyllene her, sier Pål.

«Learning by doing»

Taket på Samfundet er et strengt forbudt område for de fleste, men Ark er blant de få som kan utføre arbeid på taket. Mastene, store metalliske verk som strekker fingre av stål mot den verden Ark vil kontakte, er satt opp av denne gjengen.

Ut mot verden: Kristoffer Selbekk Hille (t.v), Julian Silden Langlo og Pål Lilleengen vender øret mot verden. Mastene på taket blir rettet dit Ark vil ha kontakt. For tiden peker de østover.

Pål går bort til et område av taket som er skravert med kritt for å markere at det utrygt å gå der.

- Hvordan fant dere ut av at akkurat dette området var farlig?

Julian smiler bredt.

- Det var vel noen som falt gjennom. Her driver vi med «learning by doing».

Videokomiteens forgjenger

Nede i arbeidslokalene sitter Jørgen Ward Søderstrøm, medlem av Sikringskomiteen. Da han ble tatt opp i Videokomiteen i 2011 var den nye gjengen nettopp stiftet av gamle Ark-medlemmer. De har ansvar for å vise videoer i Storsalen og annet videoarbeid.

- Jeg har egentlig aldri tenkt på at jeg ikke får betalt for alt, selv om jeg jobber mellom 20 og 30 timer hver uke, sier Jørgen.

Bordet han sitter ved er dekorert med fargerike kopier av postkort Ark tidligere har mottatt. Skal man dømme ut fra arbeidsbuksen han har på seg er det ikke åpenbart at fagfeltet hans er filmvitenskap, som han i vår fullførte en mastergrad i. Slik er det med flere av medlemmene i de tekniske gjengene på Samfundet, også i Ark. Et av medlemmene er biolog, og formann Pål er utdannet økonom.

Postkontor: Gjennom årene har det samlet seg opp mangfoldige brev fra ivrige radioamatører i andre land. Alt er lagret hos Ark på Samfundet. Foto: Hans Fredrik Sunde

- Mange av oss har fått den tekniske kompetansen mens vi har arbeidet frivillig. Jeg føler egentlig jeg har lært mer her, enn gjennom studiene, sier Pål.

Heder, ære og pokaler

Datamaskinene på arbeidsrommet til Ark er fullt bemannet. Skjermene er fulle av tall og frekvenser. Medlemmene vrir om på knapper, og hører seg fram til kall fra ulike deler av verden. I dag er det radiokonkurranse og de prøver å få tak i så mange folk som mulig.

- Noen ganger drar vi ut i marka hvor vi setter opp egne master. Vi tar det som en slags hyttetur. Så deltar vi i lignende konkurranser som den vi har nå. I høst fikk vi rundt tusen kontakter, forteller Pål.

- I de nasjonale konkurransene kommer vi ofte på førsteplass, så det er ikke overraskende når vi vinner. I en periode fikk vinnerne en vandrepokal, men den ble stående såpass lenge hos Ark at arrangørene ikke krevde den tilbake. Pokalen står fortsatt godt plassert i premieskapet.