En god nummer to

Det var da hun og kongen reiste sammen til Karasjok, at Kolstad-jenta Eva Kristin Hansen forsto at hun hadde fått en jobb som ingen andre.

Denne ettermiddagen feide hun gjennom vandrehallen og inn i presidentfløyen i et halsbrekkende tempo, selv om hun egentlig hadde all verdens tid. Men Eva Kristin Hansen kastet utålmodige blikk over skulderen for å se om vi virkelig hang med i svingene, for nå nærmet vi oss det aller helligste med stormskritt, forsto vi. Hun rev opp døren til forværelset og presenterte oss hastig for de to sekretærene som satt der, før hun nærmest fysisk lempet oss inn på sitt eget kontor, der hun gradvis fikk igjen pusten og smilte lykkelig, samtidig som hun slo ut med armene.