Ingenting blir kjappere gammelt enn gårsdagens forbrukerteknologi. Husker du innovative og «fremtidsrettede» nyvinninger som laser-disc, WAP, ISDN eller ZIP-drive?

Her er ti ikke så veldig gamle produkter som vi syntes var bare såååå kule for en liten stund siden.

1. 3.5 -tommers disketter ( også kalt «floppy disc»).

Flippy-floppy: Hvem i all verden villle vel noen gang trenge mer enn èn megabyte lagringsplass?

Se på dette du. En diskett som kan romme over èn megabyte med data. Først var de på 8 tommer, senere på både 5.25 og 3.5. Og hvem i all verden kunne vel noengang ha bruk for å lagre over èn megabyte med data?  Men som historien har lært oss, en kan aldri ha nok lagringsplass for data og opp gjennom 1990-tallet ble eskene som inneholdt programvare som Adobe Photoshop og Microsoft Windows og Office fylt opp med stadig flere disker for å klare å romme den stadig økende datamengden. Selv husker vi krystallklart den lange prosessen med å lagre grunnfagsoppgaven i Nordisk på en 3.5 disk, for deretter å ta buss til Dragvoll, finne en kompatibel PC som kunne skrive ut sidene på en skriver som faktisk virket. En oppgave som gjerne kunne ta opptil en hel arbeidsdag.

RETRO-ADRESSA: - WAP i bank ble en flopp

2. WAP (Wireless Application Protocol)

Nyhetene du tar med deg: Adressa.no på mobil. Denne var vi bra stolte av.

I 2003 begynte vi her i Adresseavisen å rulle ut vår første WAP-tjeneste. Hva i all verden er WAP, tenker du kanskje. Vel, overskriften lød som følger: «Du trenger ikke å ta med deg PC'n på forretningsreise for å lese nyheter. Det holder med mobilen».

WAP var de første nettsidene som var spesielt tilpasset ( datidens) mobilskjermer. Med WAP så kunne du «surfe» ( vi bruker begrepet bevisst ironisk her) på spesialsydde nettsider. I praksis så betød dette at du fikk rene tekstutgaver av aviser, nettmagasiner og lignende via mobilen. At du gjerne måtte vente både vinter og vår på at sidene faktisk ble lastet inn var en annen sak. Men du verden så kult da - internett på mobilen.

3. ZIP drive

ZIP drive: Vi syntes den var GENIAL!

Selskapet Iomega skulle revolusjonere all datalagring i 1994. Svaret het ZIP drive og var en ekstern og mobil diskettstasjon som med letthet ( vel, i teorien i alle fall) skulle kunne kobles til hvilken som helst PC med «Plug 'n play» -metoden ( du husker vel den?). Diskene ( som du forøvrig puttet inn i den bærbare ZIP drive -stasjonen) hadde en kapasitet på 100 megabyte. Selvsagt ble teknologien utdatert over natten da CD-brennere kom som standard i de fleste PC' er på slutten av 90-tallet.

4. CD / CD-R/ CD-RW / DVD-R / DVD-RW

Disker, disker og atter disker: Vi husker med gru store stabler med CD og DVD-disker som lå strødd rundt i huset. Og akkurat den disken du lette etter var sporløst forsvunnet. Typisk.

Så kom revolusjonen. CD-plater i PC'n. Verden lå åpen for våre føtter. Alt var mulig. Oppslagsverk på en disk? Umulig...eller? Neida. I nordre gate i Trondheim åpnet en butikk som het RAM & ROM som solgte programvare og spill. Alt innpakket på finurlig vis i alt for store esker. Inne i disse eskene fant du gjerne en ( eller i noen ganger flere) CD-plater som du satte i PC' eller Mac' en og installerte. Vi kjøpte Windows, Office, Myst, Quake, Half-Life og Adobe Photoshop. Plutselig var det ikke grenser for hvor mye du kunne ha tilgjengelig via disse diskene. Og da CD-brennere og CD-plater som du selv kunne legge ting på var himmelsen porter åpne for alle som ville ta til seg denne nye teknologien. Om ikke lenge fulgte også DVD-diskene som kunne inneholde  e n d a  mer data. For ikke å snakke om hele filmer.

RETRO-ADRESSA: Hjerterom og RAM

5. Netscape Navigator

Netscape Navigator: Det var noe nesten magisk å kunne surfe på internett ( ja, vi brukte begrepet å surfe den gangen) med nettleseren Netscape.

Sjansene for at du ikke husker denne er helt avhengig av alderen din. Men det var en gang for lenge, lenge siden ( tilbake til midten av 1990-tallet) så var internett synonymt med Netscape Navigator. Dette var nettleseren du brukte og Chrome var bare spiren til en idè i hodene til Sergey Brin og Larry Page.  Men Netscape mistet fort store deler av sitt monopol da Microsoft begynte å inkludere sin egen Internet Explorer sammen med operativsystemet Windows.

6. LaserDisc

LaserDisc: Phillips og Pioneer sto bak innovasjonen av laserdisk.

OK. Dette er dinosaur-teknologi sett med dagens øyne. Disker på størrelse med LP-plater som inneholdt video lyd. At du trengte en spiller som kostet deg en drøy årslønn for å spille av disse diskene som kostet nesten like mye, var så sin sak. Men at du også måtte snu disse blytunge skivene for å se ferdig filmen du holdt på med var et ork. Og om filmen varte lenger enn to timer så måtte du gjerne inn med enda en disk.

I Trondheim fantes det en spesialavdeling i kjelleren til Innova i Nordre gate som hadde det beste utvalget i Trøndelag på 90-tallet. Lyden og bildet var klart bedre enn på VHS-kassetter, men siden vi alle sammen fortsatt bare hadde CRT-TV-apparater så er det fristende å ty til uttrykket «perler for svin» hva laserdisk gjelder. Men laserdisk to aldri av helt av - hverken her i Norge eller andre steder i verden. Det sørget det langt mer håndterbare formatet DVD for.

7. Napster

Napster: Napster var starten på en digital revolusjon som gjorde til at vi i dag har strømmetjenester som Spotify og Netflix.

I dag tar vi strømming av musikk og film som noe selvfølgelig. I 1999 fikk vi hakeslepp av denne nesten magiske programvaren som lot oss laste ned musikk ( helt gratis og fortsatt ikke ulovlig i 1999) til maskinene våre.  I løpet av bare noen måneder eksploderte populariteten til Napster og skaperen Shawn Fanning var en hel verdens tekno -og musikknerders helt.  Det tok ikke lang tid før musikkbransjen kastet søksmål mot tjenesten og da Metallica-trommis Lars Ulrich fikk saken for retten i 2000 var Napsters dager talte. Men spiren til en ny verdensorden var plantet og piratkopiering av alt digital tok helt av.

RETRO-ADRESSA: Napsters fremtid ser lys ut

8. MiniDisc

MiniDisc: I en stakket stund var Madonnas «Erotica» -album europas bestselgende minidisc-album.

En anektdote i musikkhistorien, men en viktig en. MiniDisc var en lagringsteknologi som ble lansert av Sony i 1992. Hovedsaklig som lagringsmedium for musikk og til bruk på Sonys MiniDisc-spiller. MiniDisc tapte fort markedet da MP3-spillerne begynte å komme på markedet, men i en periode så var Akers Mic i Dronningens Gate i Trondheim største på dette formatet i Trøndelag.

9. Personsøkere

Personsøkere: Stressfaktoren var til å ta og føle på når vi fikk en melding på denne. Hva hadde skjedd?

Denne tar kaka sett med 2018-briller. En liten dings som varslet deg om at noen forsøkte å få tak i deg. Det var selvsagt ikke mulig å «ringe» med denne så du måtte finne en telefon ( fasttelefon eller telefonkiosk) å ringe tilbake den personen som ville ha tak i deg. Røyksignaler ville nesten vært mer lettvint.

RETRO-ADRESSA: Ungdom dropper CD

10. MP3-spillere

MP3: Høsten 2004 ga vi terningkast 5 til denne MP3-spilleren fra iRiver.

Høsten 2004 testet vi her i Adresseavisen hele 10 forskjellige MP3-spillere. Teknologien var på full fart mot sitt toppunkt. Apple var markedslederen med sin iPod, men alle andre ville være med på leken og en rekke produsenter introduserte den ene MP3-spilleren mer futuristisk enn den neste. Felles for de fleste var at både kvalitet og grensesnitt lå langt under Apples elegante løsning. I dag er MP3-spillere like utdaterte som DAT-kassettene ( husker du disse? og Polaroid-kamera ( disse husker du sikkert ikke).