Dette er historien om en ambisiøs gründer fra Nordfjordeid. Om veien fra godseier og oppdrettskonge med helikopterdekk til blakk, halliktiltalt mann.
- Det er like uvirkelig som mye annet som har skjedd i livet mitt de siste 30 årene, sier Rolf Martin Jacobsen til Aftenposten.
Kapittel 1: «Han virket som en grei fyr».
29. september 2015: Han virket som en grei fyr. Trivelig. Vanlig. Kanskje litt mindre stilig enn forventet - utleieren av den møblerte leiligheten i Bergen trodde Rolf Martin Jacobsen (65) var en travel businessmann med jobb i oljefirma i London.
hei ….
pendler mellom London og Bergen
Er meget interessert
Er i London til mandag
Ringer du?
Takker
På visningen stiller han med sjarmerende smil og allværsjakke. Han forklarer at han trenger et sted å bo når han er i Norge for å besøke familien. 65-åringen har knapt sett seg rundt før han sier «Jeg tar den!»
Eieren av leiligheten, en erfaren journalist (41), liker ham godt. Han gjør et kjapt nettsøk, men Jacobsen har oppgitt at navnet skrives med k, så huseier finner ingenting.
Magefølelsen er uansett så god at utleieren gir sin nye leietaker to sett husnøkler og en bindende kontrakt for tre år. Samme kveld skriver han til sin nye leietaker:
Håper du blir fornøyd. Jeg er i hvert fall veldig glad for at en solid - og fotballinteressert - kar som deg vil leie.
På flukt fra russisk mafia
Men Jacobsen er langt fra det de fleste vil kalle solid. Han er straffedømt for svindel og forfalskning, har en historie med personlige konkurser og har gått inn og ut av rettssaler siden 1980.
Det oppdager huseieren da han litt ut på kvelden gjør et nytt nettsøk, og føyer til leieboerens hjemsted Nordfjordeid. Fulltreffer! Opp på skjermen popper en NRK-artikkel med tittelen På flukt frå russisk mafia. Der er Jacobsen avbildet, smilende, med dress, slips og mobiltelefon. Han forklarer at han har rømt hjem fordi russisk mafia jakter på ham. Han forteller om knivangrep i Marbella, et avkappet grisehode på trappen og sin frykt for å bli drept. Men mest av alt handler artikkelen om Jacobsens historie med svindel, rettssaker og konkurser.
Nå mandag skulle Rolf Martin Jacobsen ha møtt i retten igjen, tiltalt for hallikvirksomhet i Oslo, Bergen og Trondheim, men torsdag besluttet Sør-Trøndelag tingrett å utsette saken fordi Jacobsen ikke er stevnet i tide. Aktor Charlotte Aspehaug vil ikke kommentere om Jacobsen har vært vanskelig å få tak i.
I høyt tempo, fra sommeren 2015 til våren 2016, skal han ha leid 19 leiligheter og hotellrom av privatpersoner og bedrifter. Til utleierne forklarte han at han selv skulle bo der - men på kort tid var leilighetene fulle av kvinner politiet mener var prostituerte. Journalistens leilighet i Bergen var bare én av dem som raskt ble gjort om til bordell, ifølge tiltalen som har en strafferamme på seks års fengsel.
Vi møter Rolf Jacobsen på et kontor i Bergen sentrum i desember 2017. Han benekter all skyld.
- Jeg er ingen hallik, sier han. Han er kledd som en forretningsmann.
- Politiet mener du har leid ut 19 leiligheter til prostituerte i Oslo, Bergen og Trondheim?
- Nei, nei. Jeg leide ut på Airbnb til vanlige folk for å tjene sårt tiltrengte penger, det var bare noen få prosent av dem jeg leide ut til som var tvilsomme. Jeg har aldri hatt noe med noen av disse jentene å gjøre i det hele tatt.
Opphav til elleville historier
Hvem Rolf Jacobsen egentlig er, vet han bare selv. Med årene er han blitt myteomspunnet. Svært mange har følt seg lurt eller svindlet av Jacobsen. Felles for de fleste er at de i begynnelsen har oppfattet ham som en usedvanlig hyggelig mann.
I arbeidet med denne artikkelen har vi snakket med rundt 60 personer med ulik tilknytning til ham. I teksten har vi utelatt en rekke historier og påstander som ikke har latt seg dokumentere. Fakta for årene 1980 til 2017 er som følger:
Han er straffedømt tre ganger. Den alvorligste straffen var på to og et halvt års fengsel, i hovedsak for svindel rundt bilimport. Han er dømt for svindel og forfalskning, og har sonet i flere norske fengsler. Han har unnlatt å møte til soning én gang, og blitt etterlyst i Norge og Schengen for det.
Han har gått personlig konkurs to ganger. Første gang hadde han krav mot seg på totalt 114 millioner kroner. Også flere av selskapene han har drevet har gått konkurs. Han er idømt konkurskarantene minst én gang. Både privatpersoner, bedrifter og myndigheter har tapt penger på grunn av ham. På en kredittvurdering fra januar står han oppført med 34 betalingsanmerkninger siden 2014.
Han er ofte i retten. Siden 1981 har han vært involvert i minst 15 sivile tvister, der han enten har saksøkt andre eller blitt saksøkt selv. De handler ofte om penger - fra småbeløp til millioner. Han har gått til sak mot sin egen advokat, og tapt. Taper han, bruker han gjerne alle ankemuligheter. I flere tiår har han kontinuerlig hatt en eller flere saker gående i rettsapparatet. Noen saker har han vunnet, og noen er forlikte. De fleste har han tapt.
Vi har vært i kontakt med Jacobsens eks-kone og parets voksne barn. Ingen av barna ønsker å kommentere noe rundt sin far.
Eks-kona har én kommentar:
- Jeg gikk fra ham for 15 år siden, og har ikke hatt noe med ham å gjøre siden. Jeg håper inderlig at folk i Nordfjordeid ikke dømmer familien ut fra hans handlinger.
For det er der historien om Rolf Martin Jacobsen begynner - i en liten vestlandsbygd med rundt 3000 innbyggere.
Kapittel 2: Appelsinen
Det er moren som har strikket luen. Den er knall oransje og toppet med en stor dusk. Det går ikke lang tid før medelevene på barneskolen har gitt ham kallenavnet Appelsinen, et navn som skal komme til å følge den lille gutten resten av livet. Spør du noen fra hjembygda om de kjenner Jacobsen i dag, svarer de gjerne «å, mener du Appelsinen?»
21. januar er det 66 år siden Jacobsen kommer til verden, med en far som er en populær postmann, og en mor som serverer varm sjokolade med krem til ham og vennene hans. Noen husker enebarnet Rolf som bortskjemt. Men han blir også beskrevet som veldig glad i og snill med dyr.
- Han var en grei elev. Vi hadde ingen bryderier med ham, sier Øystein Nesse, som var Jacobsens lærer på framhaldsskulen.
Som ungdom spiller Jacobsen trommer i et av bygdas mest populære band. Han beskrives som en fyr med «tusen ideer», en «festlig type, alltid i godt humør». Han er det naturlige midtpunktet. Flere trekker frem helt usedvanlige talegaver. Etter at han får sertifikat, kjører han rundt i det som blir beskrevet som bygdas fineste bil: en stylet Ford Taunus, rosemalt som John Lennons bil, i fargene blå og oransje.
Brann i butikken
Jacobsen gifter seg tidlig og får jobb som telegrafist i et rederi. I perioder reiser han til sjøs flere måneder av gangen. Etterpå slår han seg til ro som familiefar i hjembygda. I 1977 etablerer han firmaet Jean Machine, som importerer moteklær fra England. Han har butikker i Haugesund, Nordfjordeid, Volda og Ålesund.
Men så blir Jacobsen og firmaet rammet av to branner på kort tid.
Natt til 14. april 1978 brenner gamle Eid skule, der Jacobsen har et kleslager, ned til grunnen. Den 27. februar 1979 sluker flammene butikken hans i Nordfjordeid. Begge ganger går vårkolleksjoner for flere hundre tusen tapt.
Omtrent på samme tid overtar Jacobsen som leder for den lokale fotballgruppa. Han er en mann som tenker stort, og nå får han en ny og visjonær idé: Han vil hente en engelsk, halvprofesjonell fotballspiller som trener.
Engelske Michael Conway gjør sin entré i 1980. Briten trener laget i halvannet år, før Stephen Vass, også han fra England, overtar. I dag sier Vass at Jacobsen ikke holdt ord.
- Før jeg kom, ble vi enige om lønn etter skatt. Det sørget jeg for å få skriftlig. Men den første lønningen var bare en tredel av det vi avtalte. «Du må jo betale skatt, vet du», sa Jacobsen. Jeg måtte true med å ta første fly hjem før jeg fikk pengene, forteller Vass.
Jacobsen sier at han ikke kjenner seg igjen i historien.
I 1981 er det økonomisk krise i klubben. Styret innkaller 40 personer til et møte for å løse situasjonen. Bare fire møter frem.
Jacobsen går av som leder for fotballgruppa
kort tid senere.
- Bidro du med de utenlandske trenerne til å ødelegge fotballgruppas økonomi?
- Nei. Eid har aldri vært et bedre lag, og jeg betalte masse av egen lomme. Blant annet fikk trenerne fri leilighet og bil fra meg, sier
Jacobsen i dag.
Kanskje blir Nordfjordeid for smått for Jacobsen? Kanskje er det for belastende at klesfirmaet hans går konkurs i 1982? Eller kanskje er han rett og slett lei av kalde vintre i Norge? I 1987 tar Rolf Jacobsen i alle fall med seg familien og flytter til Spania. Hans nye rolle: Godseier.
Kapittel 3: Señor Jacobsen
- Med gode sko og godt humør kunne en greid å gå rundt farmen på en lang dag, sier en optimistisk Jacobsen til en utsendt reporter fra NRK Sogn og Fjordane i 1986. Nå skal han tjene seg rik på ferskenfarmen «Plantacion La Meseta», i høylandet i Andalucia.
Han sier at farmen allerede omsetter mellom tre og fire millioner kroner, men at beløpet vil mangedobles i løpet av noen år.
«Men... det ser noke goldt ut i småskrentane. Er dette verkeleg godt landbruksområde?», spør reporteren. Jacobsen svarer kontant at området er «veldig godt»: Rikt jordsmonn, masse mineraler og ubegrenset tilgang på vann. Han innrømmer at han «overhodet ikke» har erfaring med jordbruk.
Også en banksjef hjemme fra Norge deltar i Spania-reportasjen. Områdets ordfører, borgermester og en professor i landbruksteknikk - alle skryter av Jacobsen. Og finansieringen? «Delvis fra Norge og delvis fra lokal finans i Spania.», svarer godseieren.
Spania er i vekst, og Jacobsen ser lyst på det:
- Uansett hva en prøver seg på i Spania er mulighetene her. Men det er viktig å sette seg grundig inn i ting, ikke bare kaste seg ut i det, sier han til NRK, og legger til at om fire år kan nok farmen sysselsette 3-400 mennesker.
Det enorme oppdrettsanlegget synker
Fire-fem år går fort, og det blir ingen norsk fersken-fest på det spanske høylandet. Flere investorer taper penger. I 1991 omtaler Kapital Jacobsens ferskendrøm i artikkelen Tar en spansk en:
«Alle som har sett stedet flirer godt når du bringer det på bane. Det dreier seg om noen mål ørkenaktig landskap høyt til fjells.», skriver magasinet.
Men Rolf Jacobsen lar seg ikke stoppe. Hans nye prosjekt er det største noensinne: et enormt, flytende oppdrettsanlegg for fisk. Også denne gangen får han pengesterke folk med seg.
Til pressen forteller han at ideen kom da han jobbet på en venns fiskefarm, og tenkte: «Her sender vi folk til månen, men produserer laks som om vi var i steinalderen». Rolf Jacobsen får oppdrettsanlegget bygget på et spansk verft.
En lykkelig stund skinner solen på Rolf Jacobsen. Det er stor ståhei da Aqua 1, på den tiden omtalt som verdens største oppdrettsanlegg, sjøsettes våren 1991. Anlegget er 126 meter langt, 40 meter bredt, og skal produsere 6000 tonn fisk i året.
På toppen av anlegget, som også har helikopterlandingsplass, er det en leilighet der Jacobsen kan overnatte.
Men lykken blir kort. 23. oktober 1991, utenfor den spanske enklaven Ceuta i Marokko, skjer det som skal kaste skygge over Jacobsens liv i mange tiår senere: Den gedigne oppdrettslekteren brekker og synker til Middelhavets bunn.
I dag forteller Jacobsen hvordan han flys ut til skipet, og akkurat rekker å se sitt livs investering synke. Det er investert 150 millioner kroner i anlegget. Det har ikke solgt en eneste fisk.
Avisen Fish Farming International beskriver havariet i et tosiders oppslag. Tittelen er et fortvilet sitat fra Jacobsen: «We just had to watch and cry».
Forsikringsselskapet sier nei
Hvilke hendelser besegler et menneskes skjebne? Rolf Jacobsen mener at det synkende oppdrettsanlegget er et skjebneøyeblikk. Fra da av går det bratt nedover. Bankene trekker alle kassakreditter. Forsikringsselskapet blir kritiske. Ingen vil investere i en fiasko.
Jacobsen hevder at han jobber døgnet rundt og selv betaler lønn til de ansatte. I dag mener han «en 100-årsstorm» brøt ned skipsstålet og senket anlegget.
- Fiskefarmen skulle etter beregningene kunne vare i mange år. Vi hadde 70 ansatte, supplybåt, egen kokk ombord. Alt var bare glede og velstand. Jeg spanderte full ferie på venner fra Norge. Bankene var på vår side, alt var på vår side, sier Jacobsen.
Men så går han tom for penger og gjør det han kaller et dårlig valg.
- Jeg lånte 100 000 dollar i det grå markedet, med sikkerhet i forsikringspengene vi var sikre på at vi ville få.
Kreditorene loves dobbel sum tilbake i løpet av fem år. Men rettsoppgjøret etter forsikringspengene trekker ut. Etter flere år kommer den endelige dommen: Jacobsen og de andre investorene får ikke en euro.
Det begynner å bli hett rundt Jacobsen. Kreditorene er mange og hissige.
- Jeg tåler store belastninger, men det der er ikke en situasjon jeg vil anbefale. Det var ikke akkurat terapi, sier han tørt i dag.
I 1993 blir Rolf Jacobsen siktet for smugling av 54 000 liter sprit. Politiet mener flere finansmenn på Spanias solkyst har samarbeidet om å smugle store mengder sprit. Jacobsen nekter straffskyld, og etter en stund blir saken mot ham henlagt.
Dømt til å betale 100 millioner
Fiskefarm-skandalen fører med seg et gigantsøksmål. I 1997 dømmes Jacobsen og flere andre i britisk høyesterett for medvirkning til bedrageri. Han må betale Jyske Bank over 100 millioner kroner. Bakgrunnen var, ifølge magasinet Kapital, hemmelige lån på totalt 665 millioner danske kroner, bevilget av den norskfødte direktøren i Jyske Bank i Gibraltar. Totalt skal mellom 50 og 60 millioner kroner av lånet ha funnet sin vei til Jacobsens konto i Sparebanken Nor, skriver bladet.
Hvordan lever et menneske med gjeld på over 100 millioner og kreditormas over lang tid? Rolf Jacobsen lar seg ikke knekke. Snart 30 år senere, på et kontor i Bergen, forklarer han:
- De sakene der tar jeg ikke så veldig alvorlig. De går i rettsapparatet, det kan man håndtere. Men de sakene som ikke går i rettsapparatet, de som havner i det gråeste, gråeste markedet der man kjøper fordringer, de er uhåndterlige. Der dukker det opp mer hele tiden.
- Hvor mange saker har du i det gråeste markedet?
- Bare én. Den har plaget meg halve livet.
Kapittel 4: Et livslangt fiendskap
Januar, 2018: Innelåst i et bygg på en industritomt på Sotra utenfor Bergen blir en husbåt taksert. Den er grå, kasseformet og 50 fot lang. På papiret er den eid av selskapet Northern Yachts Ltd.
Gulating lagmannsrett har likevel kommet til at Rolf Martin Jacobsen er den egentlige eieren. Han har blant annet selv lagt den ut for salg på Finn.no. Pris? 1,8 millioner kroner.
Nå har namsmannen tatt arrest i båten og den skal tvangsselges.
Salget er det foreløpig siste slaget i en krig som går helt tilbake til 1986, med mer enn tyve runder i retten.
Tapte penger i Nigeria
Det hele startet i 1983. Da skal Jacobsen ha lånt 775 000 kroner av forretningsmannen Torbjørn Igland fra Grimstad. Ifølge Igland for å investere i «olje i Nigeria eller noe sånt».
- Men jeg skjønte kjapt at det bød på problemer å få tilbake de pengene. Så jeg angret raskt, sier Igland, som ikke ønsker å kommentere saken utover det.
Jacobsen har en annen versjon av hva som skjedde. Han hevder at han fikk mangemillionæren Igland med på å investere i olje i Nigeria. Oljen skulle kjøpes rimelig av lokale «chiefer» og føres skattefritt ut av landet. Men igjen er omstendighetene, ifølge Jacobsen, ikke på hans side. Han hevder at prosjektet i siste liten blir stanset av et statskupp i Nigeria i 1985, og de investerte pengene renner ut i oljesanden.
Jacobsen hevder at de to blir enige om å skrive et gjeldsbrev, slik at Igland skal kunne få trukket tapet fra på skatten.
Igland bestrider hele Jacobsens fremstilling.
I 1986 barker de første gang sammen i retten. Jacobsen er ifølge dommen enig i at han har lånt pengene, han er kun uenig i rentesatsen. Saksøkte har innrømmet riktigheten av saksøkers krav heter det i dommen fra Nordfjord Herredsrett.
Senere endrer Jacobsen altså syn på dette. Han skal uttale til Kapital at han og Igland ble utsatt for en Nigeria-svindel, og at han ikke har tenkt å betale:
- Jeg har ikke noe å betale med, sier Jacobsen til bladet.
Torpedo i Nordfjordeid
I 1998 engasjerer Igland den kjente torpedoen Espen Lie i et forsøk på å få inn pengene. Ifølge Igland var det fordi han ikke turte å møte Jacobsen alene.
Lie, som i dag kaller seg Espen Lee, forteller at han og en kollega flyr til Nordfjordeid for å møte Jacobsen. På forhånd har de ringt og varslet sin ankomst. Så da de kommer til Jacobsens kontor, har han allerede sørget for å ha en lensmannsbetjent ved sin side.
- Politimannen sa at han ikke ville blande seg, men at alt måtte gå lovlig for seg, sier Lee i dag.
Jacobsen husker hendelsen helt annerledes. Han mener de to pengeinnkreverne troppet overraskende opp på kontoret hans, og hevder at han måtte få hjelp fra politiet for å få kaste dem ut av bygda.
Denne delen av historien ender uansett med et nytt møte i lobbyen på SAS-hotellet i Oslo. Der signerer Jacobsen et gjeldsbrev på 1,5 millioner kroner, en ny bekreftelse på pengene han skylder Igland. Som vitner signerer Espen Lie og kollegaen hans.
I flere rettssaker forsøker Jacobsen senere å få gjeldsbrevet kjent ugyldig, ved å hevde at han ble truet til å signere. Etter mange runder i retten blir det i 2007 fastslått at gjeldsbrevet uansett ikke har noen betydning: Dommen fra 1986, som bekrefter gjelden, er fortsatt gyldig.
Jacobsen påstår at han har betalt 250 000 euro og sier at han til tider har vært så desperat etter å tjene penger at han har gjort «ting som har vært langt utenfor min kontroll». Han hevder at Igland har solgt gjeldsbrevet til utenlandske torpedoer. Dette avviser Igland.
Krever inn pengene fra Tenerife
Siden 1999 har Igland satt bort innkrevingen av lånet til Stein Egil Raassum (67), en siviløkonom og ingeniør med eget rettshjelpsfirma, bosatt på Tenerife. Med årene har kravet pluss renter vokst til over 3 millioner kroner.
- Vi gir aldri opp et krav. Det er et prinsipp vi har, sier Raassum.
Han avviser at Jacobsen har betalt 250 000 euro, men sier at de via namsmannen har fått inn totalt 155 000 kroner så langt.
- Dette er ikke et lån i gråmarkedet. Da ville ikke vi ha håndtert det, og Igland ville ikke ha fått det godkjent av retten i 1986. Igland solgte i en periode deler av kravet til et utenlandsk firma, før han tok det tilbake igjen i 2001, sier Raassum.
Igland har også solgt en del av kravet til inkassofirmaet Case i Bergen, som drives av Åse Carlsen. Case tapte i oktober i fjor en sak mot Jacobsen i Bergen tingrett der hun krevde utlegg i Jacobsens eiendeler. Retten avslo kravet på grunn av mangel på dokumentasjon.
Ifølge Raassum har de opp gjennom årene avdekket flere forsøk fra Jacobsen på å gjemme unna penger. De mener også Jacobsen bruker andre som stråmenn - de står som eiere av verdier det reelt sett er Jacobsen som eier.
Raassum sier han er overbevist om at Jacobsen i dag fortsatt sitter på verdier - i tillegg til husbåten han nå må selge.
Jacobsen svarer slik på anklagene: - De vet bedre. De har ødelagt livet mitt med falske krav.
Kapittel 5: Svindleren tilbake i Norge
Tirsdag 9. desember 2014 spaserer en gråhåret, velkledd eldre mann inn til Bergheim Auto på Ensjø i Oslo. Han tar seg god tid, drikker kaffe og presenterer seg til fem-seks ansatte. Han sjarmerer alle. To dager før har han ringt og avtalt å prøvekjøre en splitter ny Jeep Wrangler. Han betjenes av butikkens mest erfarne selger, som får så god magefølelse at han for første gang i løpet av 21 års karriere ikke tar kopi av kundens ID-papirer når han låner ut bil - verdt over en halv million. Ifølge bilforhandleren forteller Jacobsen at han representerer Heimevernet og Forsvaret, og at han kan komme til å bestille fem, ti, eller kanskje så mange som tyve slike biler.
Sånn skulle det ikke gå. Fredag samme uke poster Bergheim Auto en etterlysning på Facebook:
Denne mannen heter Rolf Martin Jacobsen. Tirsdag formiddag denne uken «lånte» han bilen på bildet fra oss og har valgt å ikke levere den tilbake igjen. Saken er anmeldt politiet (...),
Etterlysningen deles mange hundre ganger på Facebook, over hele landet engasjerer folk seg.
Når bilforretningen ringer Jacobsen, kommer han med mange forklaringer på hvorfor han ikke har returnert bilen, men etter fem dager gir han beskjed om at den er parkert i et parkeringshus på Gardermoen. Firmaet sier at den flunkende nye bilen er fullstendig tilgriset og er kjørt over 3763 kilometer. Det er lengre enn fra Oslo til Gibraltar.
Bergheim Auto googlet Jacobsen. Det de fant, gjorde dem lettet over å ha fått bilen tilbake.
De aner ikke hvor den har vært, men forteller at de siden får tilsendt flere dieselregninger fra bensinstasjoner rundt i landet: Noen har fylt tanken og stukket fra regningen.
Jacobsen avviser historien som «rent oppspinn», og sier han fikk låne bilen for å teste den en helg. Gjennom årene har han også vært i konflikter med andre bilforhandlere. Vi har snakket med flere av dem. Ofte er det relativt små beløp som baller på seg. Noen sier at de har advarsler i kunderegisteret mot å låne ut biler eller å la Jacobsen få kreditt. Jacobsen avviser også dette.
Grisehode utenfor døren
Rundt årtusenskiftet flytter Jacobsen hjem til Norge. Nå følger flere vanskelige år.
I 2002 blir han skilt. I 2006 blir han straffedømt for første gang: ett års fengsel for forfalskning og svindel. Et halvt år gjøres betinget.
Han er nettopp ferdig sonet da han forteller til Kapital at han gjemmer seg fra russisk mafia hjemme på Nordfjordeid, på grunn av lånet han tok opp i gråmarkedet da oppdrettsanlegget sank. «De kuttet meg i armen og sparket meg i foten så den knakk. De la et avkappet grisehode utenfor døren min, og det ble kastet stein inn gjennom vinduet mitt med budskapet I kill you», sier han.
I 2008 blir han dømt igjen, denne gangen til to og et halvt års fengsel. Dommen er omfattende. Retten mener Jacobsen konsekvent har brukt alle mulige måter han har kommet over til å lure til seg penger. Han har blant annet latt være å føre regnskap i to firmaer, lurt seg unna toll og moms for store beløp knyttet til bilimport, forfalsket underskrifter og stempler og blitt tatt for skattesvik.
Han har også forfalsket en legeerklæring, som han brukte til å søke om soningsutsettelse.
I tillegg til fengsel dømmes Jacobsen til inndragning av 1 million kroner i ubetalt moms, skatt og arbeidsgiveravgift. Han får 100 000 kroner i bot og også inndratt to biler.
Konflikt med spritsmugler
Mens han soner i Vik fengsel i Sogn fra 2010, mener Jacobsen at han selv blir svindlet. De han retter beskyldningene mot, er den kjente spritsmugleren Erik Fallo og sin egen advokat. Jacobsen har ifølge dommen hyret inn advokaten til å håndtere et forhold rundt eiendeler han disponerer, og Fallo skal ta seg av det praktiske. Blant eiendelene det er snakk om er en bobil, en Jaguar, en Rolls-Royce og en eksklusiv vinsamling.
Jacobsen mener at han blir lurt, og at Fallo beriker seg på hans bekostning, og saksøker advokaten for å ha tillatt dette. Jacobsen taper. Han får ikke erstatning, og dømmes til å betale advokathonoraret.
Fallo, som i dag har skiftet navn, sier at han ikke ønsker å kommentere saken.
Selv oppsummerer Jacobsen sin erfaring med norsk rettsvesen med å si at han føler seg stigmatisert og forhåndsdømt.
- Jeg er jævlig upopulær i norske rettssaler. Jeg hadde forventet slik behandling i Kabul, Karachi eller Beirut, men ikke her. Jeg ser alle i øynene, og jeg har ikke problemer med å si til dommerne at «du er jurist, men jeg er like smart som deg og kan prosedere selv».
Kapittel 6: Tusenvis av kondomer i Bergen
21. september 2015 ringer en ung mann på en dør like ved Torgallmenningen i Bergen. Han er kommet for å kjøpe sex. Det han ikke ser, er at to spanere fra politiets menneskehandel-gruppe sniker seg inn etter ham.
Tidligere på kvelden har politiet pågrepet to andre menn som har kjøpt sex i den samme leiligheten. Denne gangen følger de med inn i stuen, hvor de finner en russisk prostituert, glidekrem, dildoer og en kasse med tusenvis av kondomer. Når den unge mannen kommer ut fra soverommet sammen med en eldre, russisk kvinne, står politiet og venter på ham. Det blir en dyr fornøyelse for de tre mennene, som vedtar bøter på til sammen 45 000 kroner for sexkjøp.
- Det fremsto som en proft drevet prostitusjonsleilighet, sier en av politimennene fra aksjonen.
Jacobsen har leid den møblerte leiligheten i et halvår da politiet aksjonerer.
Den 27 år gamle huseieren trodde den velartikulerte Rolf Jacobsen var en perfekt leietager. Men underveis får huseier klager på bråk og trafikk av jenter i leiligheten. Jacobsen unnskylder det med at et familiemedlem har feiret bursdag. Først da naboer sier de tror det drives prostitusjon og dopsalg der, og husleien etter hvert uteblir, googler han leieboeren.
- Jeg fikk sjokk, rett og slett.
Politiet mener at Jacobsen flytter de prostituerte til en annen utleieleilighet etter aksjonen hos 27-åringen - nemlig til journalisten som trodde han leide ut til en businessmann. De to huseierne er til alt overmål venner. Nå har journalisten snakket med kameraten og forstått at de har leid ut til samme mann. Han frykter at også hans leilighet er blitt brukt til prostitusjon, og kontakter en bekjent i politiet.
Så ringer telefonen:
- Dette er fra politiet. Snakker jeg med (...)?
- Hei, det er meg, ja.
- Ok. Jeg skal gå rett på sak. Har du tre prostituerte jenter i leiligheten din nå?
- Det tror jeg kan stemme, ja.
Politiet handler raskt. De tar seg inn og finner de samme to russiske prostituerte som befant seg i 27-åringens leilighet, pluss en tredje, østeuropeisk kvinne. På kjøkkenbenken ligger 12 mobiltelefoner, alle knyttet til ulike annonser for prostituerte.
Jacobsen blir aldri avhørt i Bergen. Men han leier mange leiligheter i både Trondheim og Oslo. Og i april 2016 - mer enn et halvt år etter at Bergens-politiet aksjonerer - pågripes Jacobsen av Trøndelag-politiets nye menneskehandelgruppe.
Skylder på uheldige omstendigheter
Jacobsen nekter all befatning med prostitusjon. Han mener det skyldes uheldige omstendigheter at det var prostituerte i noen av leilighetene, og at han drev fremleie av leilighetene etter avtale med huseierne. Vi har snakket med flere av huseierne, samtlige sier at Jacobsen ikke hadde tillatelse til fremleie.
Jacobsen vil ikke forhåndsprosedere rettssaken i Sør-Trøndelag tingrett, men sier at det vil bli et tema at han har vært i en presset situasjon da han leide leilighetene.
- Man blir presset fra den ene ytterlighet til den andre, det er ingen ende på det… Jo mer jeg unngår dem, jo mer øker intensiteten i truslene. Da kan man bli drevet til å gjøre ting som ikke er greit.
Vi har bedt Jacobsen dokumentere at han blir truet. Han videresender en epost, sendt fra dekknavnet «Gonzales Speedy» og en russisk server i desember 2017:
Do not play more games with me.....
You owe me.....
Pay......or face the consequences… (...)
Det har ikke vært mulig å få verifisert avsender av eposten.
«Slipp meg ut i jungelen, og jeg klarer meg»
Erfarne politifolk beskriver Rolf Jacobsen som en fascinerende mann med stor kapasitet, som er en mester i å sanse omgivelsene og tilpasse det han sier etter situasjonen.
- Hadde han holdt seg på den rette siden av loven, kunne han lett vært daglig leder i flere bedrifter samtidig.
Det er Rolf Jacobsen enig i.
- Jeg er en fikser, en som løser ting. Jeg kan håndtere enhver situasjon, bare slipp meg ut i jungelen, og jeg klarer meg. Alltid. Men når du først har gjort noen gale valg som jeg har gjort, er det helt umulig å komme seg inn på den riktige siden igjen. Gjelden forfølger meg hver gang jeg prøver.
Selv mener Rolf Jacobsen at han er en forretningsmann og gründer som har hatt briljante ideer, satset stort, og tapt.
- Angrer du på noe?
- Jeg skulle aldri ha bygget verdens største oppdrettsanlegg. Det ødela livet mitt. Dessuten har jeg vært en dårlig far. Jeg jobbet meg halvt i hjel, og brukte altfor lite tid med barna mine.
Det er lite igjen av de store pengene. Ifølge Jacobsen eier han kun det han står og går i, og har 16 kroner på konto.
- Jeg lever på Nav. Det er et godt trygdesystem her i landet, sier han. Og avslører at han har et nytt, stort prosjekt på gang. Nå sikter han mot verdens største marked: Han vil starte eksport av Iberico-skinke fra Spania til Kina. Og at det kommer til å gå bra, har Rolf Jacobsen stor tro på:
- Spekeskinke er det hotteste hotte i Kina nå.
ukeadressa@adresseavisen.no