Kunsten å se:

Stille før avreise

Det er som om stillheten, roen, ventingen her har funnet sitt bilde.

  Foto: Foto:

Saken oppdateres.

Det første som slår en, er den dominerende, blankpolerte gulvflaten. Lyset fra utsiden får vindussprossene til å danne en korsform på gulvet. Alt i disse omgivelsene er nesten klinisk rent: De store glassflatene i enden av rommet, gulvflaten, det skinnende avrundede gelenderet til høyre. Her er ingen friksjon, alt i disse omgivelsene bærer preg av rasjonalitet. Utenfor ruver to karakteristiske flyhaler, avslutningen på flykroppen, det strømlinjeformede ingeniørmesterstykke. De to halefinnene er nok til å få hele bildet til symbolsk å indikere reise.


OM VERKET - Uten tittel, fotografi (2006)

KAN SES: Gastrosenteret, St. Olavs hospital, Trondheim.

KUNSTNER: Tom Sandberg (1953 - 2014).

TIDLIGERE VERKER: Som flere av sine

samtidige er Tom Sandberg utdannet ved Trent Polytechnic i Nottingham, England. Hans posisjon innen norsk fotokunst - og kunstliv overhodet - kan vanskelig overvurderes, all den tid hans bidrag var med på å forene foto- og kunstmiljøene her til lands. I Norge ble ikke fotografi anerkjent som kunstform før ved inngangen av 1990-tallet. Sandbergs svart-hvite motiver viser mennesketomme nærstudier av detaljer, både fra naturen og mer urbane miljøer, samt en observant vilje til å fange ulike formers tekstur og stoff.

På samme tid er han minst like kjent som portrettfotograf. Flere fremstående personer har latt seg avfotografere av Sandberg. Hans portrett av den amerikanske komponisten John Cage er kanskje det mest kjente. Hans fotografiske praksis har også utforsket format - alt fra svært store til svært små fotografier er vist med fokus på hvilken forskjellig virkning de har. Det herværende bildet er hentet fra en serie med fly- og flyplassrelaterte motiver fra midten av 2000-tallet.

 

Men en reise består av mange segmenter. Ved takeoff er det støy og risting, ved ankomst er både kropper og kanskje også sinn i bevegelse. En ankomsthall er preget av handling, folk som møtes, bagasje, taxier som skal praies. Dette er med all tydelighet ikke en ankomsthall. Det er et venterom, en ventehall. Et stort rom skjermet fra flystøy, før avreisen.

I dette isolerte rommet går ukjente upåaktet forbi. Og i dette motivet er det i randsonen det skjer. Menneskene som sitter hver for seg langs glassveggen, som sorte silhuetter, og trillekofferten som forsvinner ned i venstre hjørne. Ingen befinner seg midt på gulvet. Selv den ene skikkelsen som går over den blanke gulvflaten, synes å være isolert - fanget inn av vindusrutenes kvadratiske skygger.

Dette konkrete rommet som fotografen har befunnet seg i, lar seg nok identifisere. Men like mye som dette er et bilde av noe konkret, er det et bilde noe universelt. Fotografen har med sitt utsnitt fra et større handlingsrom karakterisert ett av disse handlingsrommene på reisen, rom som virker så like - nær sagt uansett hvilken flyplass man befinner seg på.

Her finner du flere artikler om kunst

Lyset i rommet er vanskelig å definere. Det sterke lyset og det mørke rommet kan gi inntrykk av både natt og dag. Det er liksom månelyst. Man mister litt døgnfølelsen - heller ikke dette et uvant fenomen når man reiser. Det er som om stillheten, roen, ventingen her har funnet sitt bilde. Den stille lommen i den moderne måten å reise på, og som vi alle har befunnet oss i.

På forsiden nå