Men én ting legger man likevel raskt merke til når en sammenligner byen da og nå. Det gror godt i grønt- og friområder, og til våren når løvet spretter igjen, vil byen ikke være å se for bare trær fra dette stedet, selv ikke Domkirken med sine strebende tårn og spir.
Så lenge utsynet er nokså åpent og fritt, kan vi herfra se store kontraster i byens historiske bebyggelse. Nedenfor ligger Bakklandet med sine mange beskjedne hus, som et bilde på det enkle livet og de små kår som rådet øst for elva. På motsatt side, de ruvende bryggene som minnesmerker over byens gamle handelshus.
Bryggene var med sine mange etasjer og svære lagerrom et uttrykk for dimensjonene over byens handel og handelsmenn. I
Trondheim ble det handlet stort, med tilførsel av tunge skipslaster fra inn- og utland, for videre salg en gros til kjøpmenn i byen og i omlandet. Skipene seilte helt opp til Bybrua, både den gamle brua fra slutten av 1600-tallet og den nye som sto ferdig med sine røde portaler i 1861.
Øverst i bryggerekken reiste grosserer Otto Beyer (Bejer) jr. i årene 1814-15 sin brygge, som gikk for å være den aller største i hele elvehavna. På folkemunne ble det ambisiøse
byggverket kalt «Madam Beyer», etter byggherrens avdøde tante, Alette Beyer, som hadde duvet tung og bred gjennom bygatene og var kjent for alle. Snart gikk forretningene over styr for Otto Beyer, og brygga ble overtatt av handelsfirmaet Hoë & Co. Sist på 1800-tallet kom fabrikkeier Jørgen B. Lysholm inn som eier, etterfulgt i 1919 av jernvarefirmaet Johansen & Smith Nilsen.
Våren 1939 ble Beyerbrygga nesten totalskadd i brann. Etterpå ble det lagt tak over de to etasjene som ble berget og sto igjen, og i denne langt mer smålåtne størrelsen ble brygga stående i mange år. En full gjenoppbygging ble lenge vanskeliggjort av kommunens murtvang, siden var det en tid plan om ei ny bru på dette stedet, rett ut for Erling Skakkes gate. Ikke før i 1979 ble Beyerbrygga gjenreist i sin fulle høyde. Fortsatt hadde Johansen & Smith Nilsen A/S tilhold der, men da firmaet gikk konkurs to år etter, ble brygga solgt og leid ut til ulike kontorformål. I dag forvaltes eiendommen av eierselskapet Kjøpmannsgata 5 AS, og FN-sambandet Trøndelag og Norfakta er blant leietakerne i den «nygamle» brygga.