Idrettssosiolog Arve Hjelseth jobber heller på en støyende fotballpub enn i åpent kontorlandskap. Datamaskiner og smarttelefoner har revolusjonert jobbhverdagen for svært mange av oss. Men behovet for umiddelbar kommunikasjon, kreativt samspill og andre argumenter for åpent kontorlandskap vinner ikke helt gehør hos Hjelseth.

Klar beskjed

- Bare sprøyt. Å påstå at kontor er ut er arrogant. Dette handler om å spare plass og penger, og så lager man en ideologi for å begrunne det. I fremtiden skal vi jobbe så veldig annerledes, sier arkitekter, konsulenter og it-gründere. Det sa de for 20 år siden også. Ja, jeg bruker internett mer i dag, men stort sett jobber jeg på akkurat samme måten. Jeg leser, skriver og veileder. For alle disse aktivitetene er skjerming viktig.

NTNU skal snart i gang med et gigantisk byggeprosjekt. Nye strenge statlige regler gjør det i praksis umulig å legge til rette for enekontorer for veldig mange. Det har gjort mange svært urolige. Regjeringen presser samtidig NTNU til å bygge langt mindre enn universitetet selv mener trengs.

Bokorm: Arve Hjelseth trenger bøkene sine i nærheten.

Tomt for det meste

En kartlegging ved Høgskulen på Vestlandet viste at kontorene sto tomme to tredeler av arbeidstiden. Sånt liker ikke økonomer. Sløsing med plass og energi. Må virkelig forskere sitte alene omsluttet av fire vegger for å tenke? Kanskje satt Galileo Galilei i et activity based workspace da han fant ut at jorda kretser rundt sola? Og kanskje var det i et åpent kontorlandskap at Charles Darwin skjønte at apene er våre nærmeste slektninger?

Arve Hjelseth, og svært mange av dagens forskere på Dragvoll, er overbevist om at åpent landskap ikke er laget for de dype tanker. Hjelseth ble for noen år siden forfremmet til et kontor på nærmere 20 kvadratmeter. Bokhyllene er fylt av nærmere 3000 bøker, sirlig organisert etter tema, og han hevder å vite akkurat hvor den enkelte står. Egentlig har han ikke noe inderlig forhold til kontoret sitt. Bilder av ungene og favorittlagene Liverpool og Vålerenga mangler. Han er avhengig av kontoret, men liker godt å jobbe andre steder. Fredager har han ingen forelesninger, da sitter han på Dromedar eller puben Lille London.

Mobilt kontor: Hjelseth jobber like godt på pub og kafé, der trenger han ikke bry seg om omgivelsene.

Pubkontor

Da Hjelseth hadde ett års forskningsfri og bodde i London, var nærpuben The Swan arbeidsplassen. Stamgjestene var Hjelseth og en engelskmann som hver dag kom i lunsjtiden, leste Daily Telegraph, drakk tre halvlitere, og gikk. Nordmannen satt med en stabel bøker, bærbar PC og skrev artikler om tysk skiskyting og et feltarbeid på lavere divisjons engelsk fotball.

- Hvordan kan du konsentrere deg bedre på pub enn i åpent landskap?

- Hvis en kollega sier noe, er du forpliktet til å følge med og svare. På pub trenger du ikke bry deg om noen. At det surrer i bakgrunnen gjør ikke meg noe. Da jeg studerte på Blindern satt jeg på en gammeldags lesesal. Det er et åpent landskap, men der kan du konsentrere deg fordi det er andre regler som gjelder. Det skal ikke kommuniseres. Når jeg har besøk av en student på kontoret og får idé til noe som står i en bok, går jeg bort og henter den fra hylla. Min bok med mine notater. Veiledning må foregå avskjermet. Kanskje jobber studenten med sensitivt materiale. Kanskje har han strøket to ganger og er i trøbbel. Det er en solid misforståelse å tro at vår type jobb passer i landskap.

Hjelseth er tilhenger av flytting fra Dragvoll, selv om det kan bli knapt med cellekontorer på det nye campus.

- Dragvoll er en ødemark etter klokka 17. Flytting er bra og rektor skal ha ros for at han har lyttet til de ansatte og utfordrer de altfor trange arealrammene på nye statlige bygg. Jeg tror det løser seg og at vi får egne kontorer når byggene er ferdige. I motsatt fall håper jeg at jeg har gått av med pensjon!

Lab-jente: Litteraturforsker Thea Selliaas Thorsen betrakter kontoret som sitt laboratorium.

Kjærlighet i hyllene

I et trangt kontor i bygg 6 på Dragvoll holder Thea Selliaas Thorsen til. Hun er førsteamanuensis i klassiske fag og er blant annet ekspert på Ovids erotiske verk «Kunsten å elske».

- Vitenskapelig arbeid krever kontor, slår Thorsen fast. Hun har forsket ved Cambridge, Sorbonne og Oxford, og er del av NTNUs stjerneprogram.

- For en humanist er kontoret laboratoriet med litteraturen og dokumentene. Det er mye som foregår på innsiden, da må det være ro på utsiden. Skal man produsere resonnementer, trengs konsentrasjon. Jeg krysser fingre og tær for at de nye campusbygningene gir oss gode arbeidsvilkår. Å flytte universitetet til byen er fantastisk for NTNU, for studiemiljøet og for byen. Sånn var det på 1100-tallet også. Det intellektuelle livet foregikk i byen, sier Thorsen.

Tenke langt: Kontor må til for å tenke de lange tanker, mener matematiker Helge Holden.

Advarer mot «ulykke»

På Gløshaugen sitter Helge Holden. Erotiske dikt fra Jesu tid er ikke hans spesialfelt. Men hvis du skulle lure på noe om ikke-lineære hyperbolske konserveringslover, er han rett mann å spørre. Åpne landskap og matematisk tenkning er ikke forenlige størrelser, mener professoren.

- Det vil være en ulykke for NTNU hvis kontorlandskap blir det normale for forskere, sier Holden.

Som medlem i NTNUs styre advarte den anerkjente matematikeren sterkt mot åpne landskap i ny campus.

- For noen passer landskap, andre trenger kontorer. Jeg blir provosert over at folk som ikke har forsket i et fagfelt har bastante oppfatninger om hva som er best. Som matematiker vet jeg best hvordan jeg jobber med faget. Jeg har aldri sett et matematisk institutt uten kontorer. For å tenke lange tanker trenger jeg å jobbe uforstyrret. Sånn er det i mange fag.

Ulike løsninger: Rannveig Tellemand Storeng er sjef det eneste instituttet ved NTNU med nobelprisvinnere. Moserne - og de andre i den faste staben av forskere - har egne kontorer. Stipendater og post.doc. må dele.

Nobelprisvinnere på kontor

Rannveig Tellemand Storeng bør vite hva som fungerer. Hun er leder for Kavliinstituttet som kan skilte med Nobelprisen i medisin til May-Britt Moser og Edvard Moser.

- Alle fagmiljø er forskjellige. Hos oss foregår mye av arbeidet i laboratoriene og der er det mye samarbeid. Stipendiater og post.doc.'er hos oss har ikke egne kontorer. Vi plasserer folk vi mener har nytte av å samarbeide på samme kontor. De som er i vitenskapelige hovedstillinger har eget kontor. Jeg tror ikke det ville fungert om de skulle sittet i et kontorfellesskap. De driver med veiledning og trenger lukkede rom. Men vi er veldig opptatt av å ha gode møterom og sosiale møteplasser. I løpet av uka har vi flere samlinger der medarbeidere legger frem resultater og diskuterer forskningsspørsmål.

Generasjonsjobbing: Bassam Hussein tror ikke det ville vært like greit at barna tilbragte skolefridagen sammen med ham i åpent landskap.

- Ikke en aldersgreie

Bassam Hussein på Gløshaugen er kåret til en av Norges mest inspirerende forelesere. Han underviser i prosjektledelse, e-læring og spillbasert læring. Heller ikke han er fan av landskap.

- Vi driver ikke med prosjekter og har ikke behov for konstant kommunikasjon med kolleger. Vi trenger ro og fred og konfidensialitet. Når jeg skal skrive artikler eller bøker kan jeg ikke ha støy rundt meg.

Hussein tror ikke holdningen til åpent landskap har noe med alder å gjøre, eller om man er utadvendt eller innadvendt.

- Hvis man skal gå over til en så dramatisk annerledes organisering i hvordan vi jobber, må det bygge på fakta, på forskning. Vi kan ikke sette i gang et stort eksperiment på grunnlag av synsing og meninger.

Må være åpne: Siri Forsmo har alenekontor, men mener forskere må være åpne for å gjøre ting på nye måter.

Maner til åpenhet

På St. Olavs hospital leder Siri Forsmo NTNUs institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Hun er mer åpen for andre måter å organisere seg på.

- Vi på universitetet må være så vidsynte og kreative at vi er åpne for andre løsninger. Vi må ikke innrede med pynt og ha anegalleriet på veggen. Arealene kunne absolutt vært utnyttet mer effektivt.

Fordi mye av arbeidet skjer i team i laboratorier, tror Forsmo at forskere i helsefagene er mer vant til å jobbe i grupper enn humanister og samfunnsvitere er. Selv kan hun i perioder tenke seg å jobbe i landskap, under forutsetning at det er rikelig tilgang på stillerom.

- Det spørs hva slags arbeid man holder på med. Jeg trenger ro rundt meg til de dype tankene og når jeg skal forberede undervisning. På kontoret går jeg gjerne frem og tilbake mens jeg tenker. Det kan jeg ikke gjøre i åpent landskap. Telefonsamtaler er heller ikke heldig. Men i andre sammenhenger kan landskap fungere godt.

Dingser: Det meste at bøkene som Alf Inge Wang trenger finnes digitalt. Men god plass til elektroniske dingser trenger spillprofessoren.

Data krever også ro

Hva med gründerne, de trendy datafolkene med øreklokker og tilsynelatende ubegrenset evne til multitasking? De må vel være landskapselskere?

Alf Inge Wang er NTNUs eneste spillprofessor. Han er mannen bak appsuksessen Kahoot! og har vært med på å grunnlegge flere selskaper. Nei, da. Wang er heller ingen landskapsmann.

- Jeg er avhengig av eget kontor for å gjøre en god jobb. Jeg veileder mye, ringer mye, har møter på kontoret og driver med konsentrasjonsarbeid. En del av tingene jeg holder på med lager lyd.

Men Wang har jobbet i åpent landskap ved universitetet i Manchester og mener det kan fungere utmerket i mange sammenhenger. Både i Kahoot! og i Playpulse jobber de ansatte i landskap.

- I prosjekter der folk har definerte roller og jobber med det samme, kan det være gunstig å sitte sammen. Problemet med professorjobben er at jeg har mange ulike roller.

Blir han påtvunget å sitte i åpent landskap som professor, er han ikke i tvil om hva som skjer.

- Da kommer jeg til å jobbe en god del hjemme.

Folk forsvant

Høgskolan i Malmø måtte begynne å sette opp vegger i sitt nyåpnede bygg fordi de ansatte heller satt hjemme enn å jobbe i åpne kontorlandskap. I 2010 gikk designstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo over til åpent kontorlandskap. I dag er landskapet glissent, ifølge professor Sigurd Strøm.

- Vi er sjelden mer enn to-tre fagansatte her samtidig. Jeg tipper at vi i gjennomsnitt var 10–12 på jobb før vi gikk over til åpent landskap. Nå velger folk å sitte hjemme og jobbe for ikke å bli forstyrret. Plassene fylles opp av administrativt ansatte, og for dem tror jeg det fungerer godt.

Strøm legger ikke skjul på at han er motstander av ordningen.

- Det tar tid før folk som er vant med cellekontor klarer å endre seg. Kontorlandskap stjeler oppmerksomhet og det er vanskelig å operere uten lagringsplass. For dem som ikke er vant med cellekontor, er det nok enklere å innordne seg.

Professoren skjønner den økonomiske begrunnelsen, men tror det ligger mer bak arbeidslivets overgang til åpne landskap.

- Kontorlandskap gir ledelsen mer oversikt og kontroll. Ingen sier det naturligvis, men jeg tror nok også det kan spille inn av og til.

Digital eneboer: Ikke antydning til kontorlandskap der spillprofessor Alf Inge Wang holder hus.

Staten vil spare

Bygninger er dyre å bygge, varme opp og vedlikeholde. Staten er blitt mer opptatt av å unngå sløsing med plassen. I 2015 kom Kommunal- og moderniseringsdepartementet med «norm for energi og arealbruk i statlige bygg». Der slås det fast at maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt er nok i nye kontorbygg. Det høres romslig ut, men 23 kvadratmeter inkluderer gangareal, tekniske rom, toaletter, bygningskonstruksjoner, plassen ved kaffeautomaten og andre fellesareal. Da blir det lite igjen å lage cellekontor av.

Store protester fra grasrota, fagforeningene og ansatterepresentanter i NTNUs styre har fått rektor Gunnar Bovim til å be Statsbygg vurdere en litt romsligere arealnorm for forskere i den forestående campusutbyggingen. Bovim argumenterer med at det må være samfunnsøkonomisk gunstig å koste på seg å bygge «de relativt få ekstra kvadratmeterne». Rektoren ser for seg en miks av kontorer og åpne landskap.

Ikke oppmuntrende forskning

Hva sier forskningen om kontorlandskap? Et nokså entydig tommel ned for arbeid som krever uforstyrret konsentrasjon, ifølge overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Sammen med Knut Inge Fostervold har han laget en samlestudie over 26 fagfellevurderte og internasjonalt publiserte undersøkelser som oppfyller alle vitenskapelige krav. Forskning som konsulentselskaper viser til, og som ikke er offentlige, fester han ikke lit til.

– Problemet er at noen tror at alle kan fungere i åpent landskap. Det kan de ikke. Studiene viser at folk som har oppgaver som krever mye konsentrasjon ikke bør jobbe i åpne landskap. De som jobber i grupper med felles oppgaver, for eksempel desken i en avis som setter sammen produktet, trenger kontinuerlig kommunikasjon og har nytte av å sitte sammen. Da fungerer åpen løsning.

Arve Hjelseths høyt analoge beskjedsystem når han ikke er på kontoret.

Som en gammel pc

Bakke mener evnen til å fungere i åpne landskap ikke har med alder å gjøre.

- De yngre klarer seg ikke bedre. Dette henger sammen med biologi. Åpne landskap fungerer dårlig for korttidshukommelsen til dem som sitter og er konsentrert. Når man blir forstyrret er det som en gammel pc, man trenger lang oppstartstid for å komme i gang igjen.

Bakke sier at forskningen viser at produktiviteten går ned, mens stress og sykefravær går opp i åpent landskap. Noen funn tyder på at klimaet mellom medarbeidere forverres.

- Om produktiviteten reduseres bare litt, går den økonomiske vinningen fort opp i spinningen. De ansatte utgjør gjerne 90 prosent av arbeidsgivers kostnader, sier Bakke.

Studiene viste ingen sammenheng mellom kontorlandskap og de antatt positive virkningene som samhandling, kreativitet og kommunikasjon.

Katastrofe! Flytt matematiker Harald Hanche Olsen til åpent landskap - og han flytter hjem.

Fleks blir ikke fleks

- Men hva med fleksikontor – at man sitter i cellekontor når man har behov for det, og hopper over til grupperom eller åpent landskap når man har andre oppgaver?

- Fleksikontor, flekskontor eller aktivitetsbasert arbeidsplass, er trenden som konsulentselskapene kom med etter åpent landskap. Ideen er at man hver dag finner plassen man trenger for arbeidsoppgaven man holder på med. Fleksikontor kan nok være bra på en del arbeidsplasser. Men free seating (ingen faste plasser) og clean desk (rent bord) er vanskelig å få til å fungere. Den største studien er gjort i Nederland der 3189 ansatte i fleksikontor i 18 forskjellige lokaler ble fulgt. Forskerne fant at ideen ikke fungerte. Folk byttet ikke plass. Bare 4–8 prosent likte ordningen.

- Men åpent landskap virker vel disiplinerende. Du kan ikke sove på jobben eller administrere datterens fotballag i åpent landskap?

- I noen sammenhenger kan det nok være disiplinerende. Men på en kompetansearbeidsplass er de fleste drevet av eget ønske om å gjøre en god jobb.

Bakke mener det er krenkende når folk som er skeptiske til landskap blir beskyldt for å være vanskelige.

De ansatte har protestert heftig mot planene for nytt regjeringskvartal. Overlegen er spent på hva som blir løsningen for campus ved NTNU.

- Det er en stor risiko å gå inn i svære prosjekter med slike løsninger uten å ha belegg i forskning, sier han.

Både og

Hugo Westerlund er professor i epidemiologi ved stressforskningsinstituttet ved Stockholms universitet.

- Hvilke fordeler og ulemper har åpent kontorlandskap?

- Det finnes bedre og dårligere varianter. Verst er store åpne landskap uten fleksibilitet og nok stillerom, samtalerom og telefonrom. Moderne aktivitetsbaserte arbeidsplasser som har mye av denne typen rom, der ledelse og rutiner er tilpasset den fleksible arbeidsmåten, kan være betydelig bedre, avhengig av arbeidsoppgaver. De som sjelden er på kontoret, påvirkes naturligvis mye mindre både av fordeler og ulemper.

Fortrinnene med landskap handler først og fremst om forenklet kommunikasjon i jobber der man er avhengig av nær samhandling med kolleger, og som ikke er særlig konsentrasjonskrevende, påpeker Westerlund. Ulempene er forstyrrelser, vanskeligheter med å konsentrere seg og vantrivsel. De sosiale relasjonene kan påvirkes både positivt og negativt, sier han.

Møtes med skepsis

- Flytting til kontorlandskap vekker nesten alltid stor motstand, mens de som har hatt det en stund har ulike oppfatninger. Generelt er min vurdering at de negative effektene er mer vanlige enn de positive for trivsel, produktivitet og sykefravær.

Forskning fra USA peker også på at det ikke bare er lyd som kan virke forstyrrende, men også «visuell støy». Den lar seg ikke stenge ute med hodetelefoner.

Toni Kaupilla, professor i interiørarkitektur ved Kunsthøyskolen i Oslo, mener en moderne arbeidsplass også bør ha senger slik at de ansatte kan ta en liten lur.

- Fremveksten av teknologi og mobilitet utfordrer vår måte å jobbe på, en utvikling som sannsynligvis vil akselerere. Vi har mange ulike oppgaver i løpet av en dag og trenger rom med ulike kvaliteter. Selskapene bør være mer opptatt av sine verdier og hvordan de reflekteres i arbeidsmiljøet, enn av rene økonomiske hensyn. Jeg tror, og håper, at det alltid er behov for å møtes, enten det er i et kontorlandskap, på en kafé, i ei hytte – eller til og med på et cellekontor.

På Gløshaugen hører dataprofessor Alf Inge Wang det godt når kollegaen på nabokontoret spiller klassisk musikk på stereoanlegget sitt.

- Jeg elsker det. Men opera i åpent landskap tror jeg ville funket dårlig.