- What on earth does koselig mean?
Et ikke ukjent spørsmål fra besøkende fra andre deler av verden enn vår egen lille tue. Mange har forsøkt å definere begrepet, men de færreste har lyktes. For er det et ord som best av alt beskriver den norske folkesjelen så er det ordet «kos». Vi synes det er så koselig å kose oss. Og uten at vi trenger å få det forklart så vet vi instinktivt hva det betyr.
20 rare ting vi gjør i Norge
Kos kan være så mangt
Kos eller koselig innbefatter så mye, mye mer. Kos betyr å ha det koselig med en venn, det betyr å se en film på sofaen i selskap med en pose potetgull og familien. Det kan også bety å krype foran en peis på hytta mens snøen laver ned utenfor. Kos kan til og med bety å ta en kopp kaffe med en god venn eller å gå på middagsselskap. Kos kan være å lese en god bok. Kos kan være en telefonsamtale med bestemor eller en tur i skogen. Selv det å gå på jobb kan være koselig. Kos kan være så mange ting, men en ting er sikkert: det er alltid koselig (og fullstendig uforståelig for alle andre enn oss nordmenn).
Uoversettelig
Begrepet er rett og slett uoversettelig. Det samme gjelder det danske «hygge» og ikke minst det svenske «lagom».
To begrep som på mange måter er nært i slekt med den norske kosen, men likevel ikke helt. Nå har det blitt forsket på disse sær-skandinaviske ordene og resultatet viser at de alle tre har med kulturen vår å gjøre.
- Dette er ord som simpelthen er små bomber av kultur, sier den danske språkforskeren Carsten Levisen til forskning.no. - De sier noe om hvordan man fortolker verden. Det er ord som hele din verden dreier omkring.
For at slike kulturelle nøkkelord som «kos», «hygge» og «lagom» så må de være mye brukt - ikke minst på en rekke forskjellige dialekter, spille en viktig rolle i dagliglivet, være vanskelig å oversette til andre språk, samt at må uttrykke noen verdier som er viktige for den kulturelle tilhørigheten.
- De fleste ordene i vårt dagligspråk har folk aldri tenkt over at er viktige, sier Levisen.
Ord som nøkkelbegrep
Men der danskene faktisk har flere studier på sitt «hygge» og andre danske begreper er forskningen på lignende norske ord fraværende.
Språkprofessor Jan Svennevig ved UiO forklarer at det ikke er noen norske forskere som har funnet fram til våre nøkkelord.
- Det er rett og slett ikke særlig forskning på dette i Norge, sier han til forskning.no. - Men jeg vil tro at «koselig» er et nøkkelbegrep her hos oss.
Svennevig mener at nordmenn setter pris på enkeltheten og naturligheten vi liker å oppleve når vi legger bort dagliglivets status og kultur. Gjerne slik vi opplever oss selv når vi er på hytta eller uten i naturen. To steder der vi nordmenne gjerne er kjent for å oppføre oss annerledes enn til daglig. Vi hilser gjerne på hverandre i skisporet og stopper opp for en prat med ukjente. Noe som er fullstendig fremmed for de fleste av oss i hverdagen.
- Kanskje begrepet «naturlig» ville være en kandidat til et norsk nøkkelord?
Koselig er «cozy», men også så mye, mye mer
Men så var det problematikken med ordet «koselig» da. Dette sær-norske nordet er nesten umulig å oversette korrekt. Ifølge Lorelou Desjardins, som utga boken «En frosk i fjorden» og bloggen med samme navn, så er «koselig» et konsept som må omfavnes når man bor i Norge. Hun påpeker at man for enkelthets skyld gjerne oversetter begrepet med det engelske «cozy», men at dette ikke engang er i nærheten av å dekke alt som «koselig» kan uttrykke.
Levisen har forsket på om det er språket som former oss eller om det er vi som gjennom vår felles kulturelle forståelse har laget disse ordene for å sette navn på en særegen tilværelse.
Språkforskeren mener at begge teoriene kan være riktige.
- Ordene organiserer hverdagslivene våre, men de er også med på styre oss.
Levisen understreker også at betydningen av ordene har forandret seg gjennom tidene.
- Hyggen vokste fram sammen med velferdsstaten. Det ble et nøkkelord for en væremåte først da folk fikk tid til å jobbe mindre, å slappe av med familien og spise potetgull, sier Levisen.
Jul i Trondheim - før i tiden
Skapte forestillinger
Også Jan Svennevig mener at det finnes en symbiose mellom kultur og språk.
- Hygge og kos er kulturelt skapte forestillinger, sier han.
Men kos og hygge er ikke nødvendigvis noe du kan ta del i som utlending. Den britiske avisen The Guardian skrev for et par år tilbake en sak om at den skandinaviske «hyggen» ikke nødvendigvis er inkluderende. Avisen peker på at for å slippe inn i denne sirkelen av «hygge» og «kos» så kreves det at «deltakerne» må kjenne hverandre godt. Begrepene betinger altså innpass i et fellesskap av enten vennskap, familie eller andre sterke kulturelle bånd.
Lagom
Men hva da med det svenske «lagom»? Et ord som ikke brukes hverken i Norge eller Danmark. Her er det vi nordmenn som kommer til kort når vi skal beskrive betydningen av ordet.
I en større sak i slate.com som ble publisert i 2013 gjorde den nigerianske fotografen Lola Akinmade Åkerström å dekryptere ordet for sine engelskspråklige lesere. Hun skriver at ordet omfatter alle sider av den svenske folkesjelen.
«Begrepet blir ofte mistolket som likegyldighet», skriver hun. «Og ordrett så kan ordet bety 'akkurat den riktige mengden', men uttrykket har så mange andre bruksområder. Egentlig kan det brukes om hva som helst. Det kan til og med bety 'akkurat passe', hvilket ser ut til å være den betydningen de fleste svensker vil svare når de blir spurt om begrepet».
Sånn ja
Men selv om de fleste svensker ikke har noen problemer med å bruke begrepet i dagligtalen, så støter vi på langt flere problemer når vi besøker de svenske oppslagsverkene. På wikipedia.se som omtales ordet slikt: «Lagom är ett svenskt ord med betydelsen "varken för mycket eller för litet", "utan överdrift", "för ändamålet 'lämplig' storlek, mängd, etc.»
Heller ikke den svenska akademiens ordbok er helt krystallklar i betydningen: «som är som sig bör (för att passa för ett visst ändamål), lämplig, passande; ss. adv.: just på sådant sätt l. så mycket l. i så hög grad som det bör vara l. som behövs, varken för mycket l. för litet, utan överdrift; äv. i uttr. lagom för ngn l. ngt».
Med andre ord det å bruke ordet «lagom», det er helt lagom det.