Vi som jobber i nyhetsmedier holder oss vanligvis unna store, vanskelige spørsmål. Vi forteller kort og greit om det som skjer, om biler som kjører av veien, om hvem som vinner fotballkamper og om hvem som kanskje blir vår neste statsminister. Akkurat nå er vi mest opptatt av hvem som går fortest på ski.
Enkle, målbare fakta passer oss bedre enn innfløkte spørsmål som ikke har klare svar. Følgende oppslag vil du antakelig aldri oppleve: «Adresseavisen avslører: Dette er meningen med livet!»
Da jeg fikk beskjed om at tanta mi døde, begynte jeg likevel å tenke mer innfløkt enn det som passer seg for enkle journalister. Ikke fordi jeg hadde et vanskelig forhold til tanta mi. Tvert imot, vi hadde et godt forhold. Vi bodde aldri på samme sted, men vi snakket jevnlig sammen og møttes av og til. Det var alltid fint å møte henne.
Jeg savner henne også fordi hun var den siste nære slektningen min som var født på 1930-tallet. De som sto mor og far min nær før jeg ble født, er borte. Ingen av dem som så det på nært hold, kan lenger fortelle meg hva slags type faren min var da han var i tenårene. Jeg har hørt noen historier, men det kan dukke opp flere spørsmål. Dem blir det vanskelig å få svar på.
Vi er så like i Norge, blir det sagt. De som mener de forstår seg på slikt, sier at det er små forskjeller mellom folk. Er nå det så sikkert?
Ungene mine har en helt annen oppvekst enn jeg hadde. Mor og far min hadde en helt annen oppvekst enn meg. Foreldrene deres vokste opp i et helt annet Norge enn det i ser rundt oss i dag.
Det er nå det begynner å bli innfløkt i et enkelt journalisthode.
Måten vi oppfatter verden på, avhenger først og fremst av det vi selv erfarer. Skolen er dårlig, sier de som har dårlige erfaringer med skolen. Skolen er god, sier de som har gode erfaringer med skolen. Vi tar alle sammen utgangspunkt i vår egen navle. Det er våre egne erfaringer som er riktige. De som mener skolen er god fordi de har opplevd noe annet enn oss, tar feil.
Jeg hadde ingen slike uenigheter med tanta mi. Men hun levde et annet liv, i en annen tid og i andre miljøer. Livene våre var så forskjellige at vi oppfattet verden på hver vår måte.
Vi er over sju milliarder mennesker på denne kloden, og vi opplever alle verden ut fra vårt eget ståsted. Vi er omgitt av så mange virkeligheter, så mange ulike erfaringer og meninger at vi skal være ganske arrogante for å fastslå at jeg har rett, at alle som mener noe annet, tar feil.
Jeg burde satt meg ned sammen med en av byens tiggere en dag, for å høre hva han har erfart og hva han mener. Dessverre kommer jeg aldri til å gjøre det. Det er mer behagelig å tenke enkle tanker og omgås dem som likner meg selv.
