«Elvis in Concert». «Live on Screen». Vi er på O2 Arena i London. Et stort symfoniorkester og et lite klassisk rock-ensemble spiller Elvis-hits, alle de kjente og litt til, og på en storskjerm ser vi Elvis i full mundur. Innimellom vandrer blikket fra storskjermen og ned på podiet for å se om han virkelig står der, men så blir man minnet om at Elvis definitivt har «left the building».
Men som illusjon fungerer det perfekt. Det vil det sikkert også gjøre når Priscilla - og Elvis - kommer til Oslo i sommer.
Kjekk og blid
Hun var 14 år da hun første gang møtte den ti år eldre Elvis Presley. Priscilla hadde kommet til Tyskland sammen med sin mor og sin stefar, som var offiser i militæret. De bodde på en militærbase ved Wiesbaden i Vest-Tyskland. Elvis Presley ble i 1959 sendt til Friedberg, nord for Frankfurt, som ledd i sin to år lange obligatoriske militærtjeneste. Det var en av «Kongens» venner som hadde sett Priscilla på en kiosk, og spurt henne om hun kunne tenke seg å møte Elvis.
- Jeg ble kjørt hjem til ham, og jeg var et ordentlig nervevrak under bilturen. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle si. Jeg var bare 14 år gammel, og hadde ikke mye peiling på verken det ene eller det andre. Hvem andre ville være der? Alt var ganske fremmed for meg, for jeg hadde aldri før reist noen steder alene, uten å ha mine foreldre med meg.
- Da jeg kom inn døra så jeg at han satt der. I en stor stol, med det ene beinet slengt over armlenet. Han hadde på seg et par sorte bukser, og en rød skjorte. Eller var det en genser? Han var kledd litt uformelt, men fortsatt med stil. Det var ingenting galt med ham. Så reiste han seg fra stolen og kom bort til meg. Han var virkelig kjekk. Jeg presenterte meg, og han spurte meg om hvem jeg var, hvorfor jeg bodde i Vest-Tyskland og den slags. Siden han var i militærtjeneste var han ganske kortklipt, forteller Priscilla.
- Jeg kunne faktisk ikke forstå hvor kjekk han var. Og hvor blid han var.
Elvis var en verdensmann i en alder av 24 år, intenst begjært av millioner av kvinner i alle aldre.
- Men du må huske at vi skrev 1959 da vi møttes, sier Priscilla Presley når vi møter henne i hennes hotellsuite dagen etter konserten på O2 Arena.
- I 1959 hadde han vært borte fra rampelyset i nesten to år, og hans største frykt var at han ikke ville være i stand til å vende tilbake til berømmelsen og forgudelsen han hadde vært vant til. Han ante ikke om han fortsatt hadde noen fans som ventet på at han skulle komme tilbake til USA. Det var kommet andre idoler på banen, som Bobby Darin, Fabian og Ricky Nelson. Unge karer som forsøkte å bli den nye Elvis. Da jeg møtte Elvis visste han ikke om han fortsatt hadde noen fremtid.
Tilbedelsen
Syv år etter det første møtet i Friedberg, giftet hun seg med Elvis. Det er ingen hemmelighet at årene som hadde passert ikke bare hadde vært en dans på roser. Priscilla besøkte Elvis ved flere anledninger, både med og uten oppsyn, som hennes far ellers la ned krav om. Elvis hadde andre kvinner. Mange andre kvinner. Berømte damer, glamorøse damer, damer med utringning og damer med lange bein. Han tok seg imidlertid tid til å gi Priscilla en større «makeover» over flere år. Elvis hadde ideen om at Priscilla skulle ha den høye, tuperte frisyren som ble en av de store motene på 60-tallet. Det fikk Priscilla til å fremstå som eldre enn hun var.
Fra Priscilla første gang hadde hørt «Love Me Tender» i 1959 og til den gang hun opplevde kulturfenomenet Elvis live gikk det tolv år. Det legendariske konsertopptaket «Live Comeback Special» fra 1968 blir kannibalisert flittig i den aktuelle «Elvis in Concert»-konserten. Her ser vi en slank, unektelig attraktiv Elvis, barbrystet i sort, tettsittende lær og langt kinnskjegg.
- Å, den konserten, sukker Priscilla Presley i dag, nesten 50 år senere.
- Det var jo den kvelden alt begynte. Den kvelden han ble en superstjerne, sier hun.
- Jeg sto bare der og så meg rundt, og kunne se Raquel Welch, Sammy Davis Jr. og Cary Grant blant tilskuerne. Hans kollegaer. Han var virkelig nervøs den kvelden. Mer nervøs enn noensinne. Jeg så ham komme inn på scenen, og da han begynte å opptre tenkte jeg «Kjære Gud! Kjære Gud!».
Priscilla smiler.
- «Okay, jeg forstår det. Jeg forstår det nå», sa jeg til meg selv. Han var som en tiger som hadde blitt sluppet ut av buret sitt, og han eide scenen. Folk var trollbundet. Men du så jo i går kveld hvordan han var, sier hun, som om hun også har glemt at Elvis ikke sto på scenen i egen person på O2 Arena.
- Hvert blikk han sendte ut i salen til en eller annen kvinne fikk dem til å gå amok.
- Var det ikke vanskelig å være vitne til en slik tilbedelse av mannen du hadde giftet deg med?
- Jo … Senere så jeg ham flere ganger i Las Vegas, og effekten var alltid den samme. Det var alltid utsolgt, og folk ville hele tiden ha mer av ham. De omringet ham og oppsøkte ham på hotellrommet vårt etter konserten. Og det bare fortsatte å komme folk. Det er klart at jeg følte meg litt fortapt midt i all denne forgudelsen. Alle ville ha en bit av ham, mens jeg ikke kunne gjøre annet enn å sitte og se på fra sidelinja. Jeg brukte lang tid på å venne meg til det. Men det var det han ville gjøre, og kun det han hadde lyst til
Frigjort seksualitet
- Hvor bevisst var han sin egen appell blant kvinner?
- Altså, kvinnene løp jo opp på scenen for å være sammen med ham. Om de da ikke heller prøvde å rive ham ned fra scenen, så de kunne kysse ham. Elvis hadde en herlig humoristisk sans. Han tok aldri seg selv særlig alvorlig når han sto på scenen. Han levde seg inn i musikken, og ingenting av det han gjorde på scenen var falskt. Det var ikke noen plan om å gjøre sånn og slik for å fremkalle en reaksjon. Det var ikke hans ønske å bli kjent som denne veldige seksuelle kraften. Det var ikke det han søkte. Han var rett og slett veldig seksualisert fra naturens hånd. Han var tilfeldigvis totalt overdådig lekker. Men han gjorde narr av seg selv, og måtte selv le når jentene ropte og skrek bare han vugget med hoftene.
En av de mer rørende historiene om forholdet mellom Elvis og Priscilla er den som tar utgangspunkt i bildene av dem da de kommer ut og møter fotografene etter å ha skilt seg i 1973. De forlater retten hånd i hånd, og selv om akkurat det kan ha vært del av et PR-opplegg opprettholdt de et godt vennskap og fostret opp datteren Lisa Marie i fellesskap. Det er alltid forfriskende når tidligere ektefeller oppfører seg annerledes enn Elizabeth Taylor og Richard Burton gjorde, for ikke å snakke om Angelina Jolie og Brad Pitt.
Showet fortsetter
De hadde vært skilt i fire år da Elvis døde i 1977, og deres ni år gamle datter Lisa Marie arvet det lille som var igjen av «kongens» imperium, rundt én million dollar, hvorav mer enn halvparten ble slukt av kreditorer og skattevesenet.
Priscilla Presley, som aldri rakk å ta noen utdannelse og som ble en B-kjendis som skuespiller i tv-serien «Dallas» etter skilsmissen, tok over styringen av dødsboet på vegne av parets mindreårige datter. Hun opprettet et Elvis-fond, Elvis Presley Enterprises, og åpnet Graceland for offentligheten i 1982. Det førte til at verdien i dødsboet raskt steg til hundre millioner dollar.
Hadde Elvis Presley fortsatt levd, ville han vært 83 år. Han rakk å spille inn 700 sanger gjennom sin karriere, og har solgt én milliard plater. Og selv om han rent fysisk har forlatt scenen for flere tiår siden, lever han som illusjon - mye takket være forretningsgeniet Priscilla Presley.
Hun er bare 72 år og har ingen planer om å legge inn årene på lenge.
- Priscilla has not left the building, ler hun.
ukeadressa@adresseavisen.no