Men det er lett å legge merke til en betydelig forskjell. Mens det en gang var grove bruksbåter som lå fortøyd mellom Brattøra og bryggene i Fjordgata, er det lystbåtene som dominerer bildet drøyt 80 år etter.

Et snøfall hadde falt tungt over byen og havna. Halvt dekket under snølaget lå en hel flåte av lektere sammenbundet rett ved Jernbanebrua. På dette stedet var det lenge ekstra god plass i Kanalen, og stedsnavnet Gryta var enklere å forstå enn i dag, da bredden på dette vannløpet stort sett er det samme fra Nidelva og helt ut til Skansen. Gryta var et «innhakk» i den østre delen av Brattøra, dvs. den ene av de to kunstige øyene som i 1870-årene var anlagt utenfor bryggerekkene i Fjordgata og Sandgata.

På denne østre øya lå blant annet Jernbanestasjonen og Slakthuset, som ses i bakgrunnen til venstre på bildene. Bak en kaifront av solid påleverk lå en langstrakt kai med jernbanespor, som lettet transporten både til slakteriet og til dampskipskaia ut mot elva. En annen aktør var firma M. Thams som i mange år hadde et stort vedutsalg i Gryta. Thams solgte dessuten trelast fra en lekter ved kaia. Lekterne ute i Kanalen var også en del av den alminnelige trafikken på Brattøra. Her ble det stadig mudret og fylt opp, og lekterne ble stadig fylt og tømt for store lass.

På slutten av 1920-tallet ble Gryta lansert som et mulig nytt fisketorg i Trondheim, på et oppfylt platå i lav høyde over flomålet. Dette ble det ikke noe av, men noen år senere var området igjen i søkelyset, under diskusjonen om hvor byens rutebilstasjon skulle ligge. Gryta var for mange av byens politikere et foretrukket alternativ, forutsatt en større utfylling i Kanalen. Her var nærheten til båt og tog en stor fordel, f.eks. i forhold til Leüthenhaven, som også hadde sine sterke tilhengere i bystyret. Det ble ingen løsning på denne lokaliseringen før krigen, før valget falt på det siste alternativet i 1950-årene.

Etter krigen ble det likevel fart i planene om utfylling i Gryta, og i løpet av 1950- og 60-årene endret denne delen av Kanalen form, med en støpt kaifront i rett linje fra Jernbanebrua mot Slakthuset og derfra i en stump vinkel til Brattørbrua. Det nye kaiområdet ble lenge brukt til store lagerskur, bl.a. for Havnevesenet, men ble siden utlagt til vei og i senere år til en nedsenket promenade langs vannet i hele lengden mellom de to bruene.

Her finner du flere bilder og fortellinger om Trondheim før og nå.