Ordføreren sier dette om sin egen oppfølging av de skredrammede og lokalsamfunnet:
– Jeg har ikke vært på besøk hos de skredrammede på Votlo siden dagen etter ulykken. Jeg ser at jeg skulle vært enda tettere på, men har vært aktiv og alltid åpen for samtaler, på folkemøter eller i møter med enkeltpersoner på kontoret eller over telefon.
Tryggheten som forsvant i skredet
Om kommunens håndtering av krisen:
–Jeg mener kommunen i hovedsak gjorde et godt arbeid i akuttfasen med å informere, evakuere beboere og ta vare på dem som var hardest rammet – de som var i krise.
Kommuneledelsen sier de ikke visste at Geir Christian Andersen, som gravde frem den omkomne kvinnen, var hennes bror og nabo.
– Vi må ha et system som sikrer at alle nærstående blir fanget opp i slike situasjoner. Jeg kjenner ikke til hvilken hjelp den omkomnes bror skal ha blitt lovet fra kriseteamet, sier ordfører Skeidsvoll.
– Vi har i ettertid oppfattet at noen naboer mener at kommunens oppfølging ikke var god nok. Vi var på tilbudssiden, men i etterpåklokskapens klare lys ser jeg at ting kunne vært håndtert annerledes. Det er lett å trå feil når man møter utfordringer vi ikke har erfaring med, sier rådmann Hjelmtveit.
– Vi kan ikke ha krisestab sittende i lang tid. Når vi er tilbake i vanlig drift, er mennesker som ble rammet kanskje fortsatt i sjokk.
Om det er trygt å bo på Votlo:
– Der farepotensialet for nye jordskred er størst, må det gjøres tiltak før man kan si det er trygt. Nye hus eller rehabilitering av boliger i disse områdene vil ikke bli godkjent uten sikringstiltak, sier rådmann Hjelmtveit.
Om kommentaren fra kommuneansatt som skal ha sagt at «det er spådd at hele Votlo kommer til å rase på sjøen»:
– Slike kommentarer bidrar ikke til trygghet. Mange har trodd at hele Votlo ligger på leire og kan skli ut i fjorden hvis skredet kommer. Men nå har vi fått fastslått fra geologer at dette er en myte, og at det ikke er fare for leirskred på Votlo, sier ordfører Skeidsvoll.
Den kommunalt ansatte som pårørende sier kom med uttalelsen, forteller til BT at det ble snakket om rasfare i forbindelse med gravearbeid i området.
– Jeg husker ikke alt som ble sagt, men en slik uttalelse har ikke jeg kommet med, sier han.
Om feil og brudd på kommunale ledningsnett kan ha medvirket til at skredet løsnet:
– Det er gjort undersøkelser og ikke blitt oppdaget vann på avveie i kommunale grøfter. Det renner ikke vann inn mot rasstedet, ifølge de tilbakemeldingene jeg har fått, sier rådmann Hjelmtveit.
Om hvorfor ikke Osterøy kommune vil betale rassikringen av området, slik Bergen gjorde etter skredet på Hatlestad i 2005:
– Det har ikke vært diskutert administrativt eller løftet politisk. Vi har strukket oss langt utover det loven krever av oss. Folk på Votlo har fått en grundig kartlegging fra fellesskapet. Mange områder med tilsvarende risiko kommer ikke til å få denne kartleggingen. Vi må også være bevisste på hva som er kommunens ansvar, sier ordfører Skeidsvoll.
– Vi må ta også ta hensyn til likebehandling. Hadde det ikke vært for at liv gikk tapt, hadde denne saken ikke fått disse dimensjonene. Det finnes mange rasutsatte områder på Osterøy. Skulle kommunen ta regningen for alle tiltak, hadde vi ikke hatt penger igjen til å drive tjenestetilbudet vårt, sier rådmann Hjelmtveit.
Om manglende risiko- og sårbarhetsanalyse:
– Vi har ikke levert det som var forventet av oss her. I løpet av kort tid sender vi en ny, omfattende analyse ut på høring. Den skal være på plass i løpet av året. Fylkesmannen har imidlertid uttalt at det ikke var noen kobling mellom dette avviket og skredet den 7. desember i fjor, sier ordfører Skeidsvoll.