Det var litt av ei matpakke! Har du laget den sjøl?
- Nei, jeg var tom for brød i morges, så da ble det pizza. Den er kjøpt på butikken nede i gata, så den er kortreist! Hehe.
Og den inntas i fellesrommet i velferdssenteret på Spongdal. Hvorfor det?
- Vi farter rundt i hele kommunen og vasker, og nå er vi her. Jeg har jobbet som tilkallingsvikar i halvannet år, men til høsten skal jeg begynne å studere.
Hvordan er jobben?
- Den er grei. Vasking går jo på autopilot, men du møter veldig mye forskjellige folk, så det er varierte dager. Vi er her på velferdssenteret, hjemme hos eldre, hos narkomane ...
Ser dere mye trasig?
- Ja. Det er jo mye man ikke visste at fantes. Psykiatri, folk som sitter mest hjemme, skjult for offentligheten. Det varierer veldig hvordan de har det, noen har det veldig bra og andre har det ikke fullt så bra.
Noen kan vel ha det så ille at det nærmest er helsefarlig å bo der?
- Ja. Og da må vi varsle fra. Da blir det tatt videre. De fleste har både hjemmesykepleie og oss, og dermed noen som tar vare på dem. Men det hender noen blir omplassert mens leiligheten deres renoveres og fikses opp.
Hvordan ser det ut?
- Det kan være mat som har ligget i mange måneder med masse bananfluer, og søppel som ligger strødd og lukter helt jævlig. Sånne ting. Hos enkelte har vi munnbind, og så har vi stellefrakk. Noen har jo også smittsomme sykdommer, og da må vi ha på ekstra smittevernsutstyr.
Du har fått et blikk inn i en ukjent verden …
- Ja, det er et innblikk i samfunnet som mange ikke har. Det er av og til man kan komme inn et sted, og man kan ikke tro det. Jeg begynte da jeg var ferdig i det militære, da var jeg 20 og hadde ikke peiling. Noen av disse stedene er jo i nærheten av der jeg har bodd, der jeg har spilt fotball. «Huset ved siden av», liksom.
Sjokkert?
- Både ja og nei. Du vet jo at alle i samfunnet ikke har det like bra. Men det var sjokkerende å se det med egne øyne.
Har du opplevd noe ubehagelig?
- Ja, jeg har jo det, men det skal litt til før jeg føler meg utrygg. Vi jobber to og to sammen. Det er en trygghet, så man ikke blir beskyldt for ting, eller føler seg utrygg. Det kan være demente, eller psykiatri, hvor noen plutselig roper «Ha dæ til helvete ut!» Hvis du ikke kjenner personen fra før, kan du jo bli litt stressa eller redd. Men jeg trives godt med jobben.
Det er vel mye elendighet, også i Trondheim. Er du født og oppvokst her?
- Ja, jeg har vokst opp på Tyholt, men flyttet til Lade for et år siden. Jeg leier sammen med en kompis, men etter mai må vi ut, for leiligheten ble nettopp solgt. For seks og en halv mill. For 89 kvadrat! Det er helt sykt.
Hjelp! Så hva gjør du når mai er over?
- Da blir det nok å flytte hjem til mamma og pappa for en kort periode, for til høsten skal jeg begynne å studere. Jeg har søkt politihøyskolen i Bodø som førstevalg. Jeg håper at jeg kommer inn, men får ikke vite det før i slutten av juli. Og det er jo flere steg i søknadsprosessen. Pc-tester og fysiske tester og intervju.
Nervøs?
- Vi får se, jeg har ikke vært på intervju ennå. Men den fysiske testen skal i hvert fall gå bra. Det er utvalgte øvelser som du kan trene målbevisst på. Svømming, benkpress, hang-ups, kondisjon og dykking. Der skal jeg være innafor.
Hvorfor vil du bli politi?
- Det passer meg bra med et yrke som er litt fysisk. Og jeg liker å jobbe med folk. Og så har jeg lyst på en variert hverdag.
Men nå er det snart helg! Hva skjer da?
- Da er det vel ut og drekk seg full? Hehe, neida, jeg skal spille kamp på lørdag. På Kvik.
Fritid er lik fotball?
- Ja, jeg spiller fotball, og så ser jeg mye fotball og sport på tv. Laget mitt er Manchester United. Og Rosenborg, selvsagt. Jeg har alltid vært Rosenborgsupporter, men det er artig med Ranheim også, som omtrent bare har trøndere på laget. Utenom fotballen er jeg med venner og drar ut litt på byen.
Ingen dame?
- Nei, dame har jeg ikke. Du får legge ut en annonse på meg at jeg er singel. Haha! Nei da, jeg bare tuller ...
Upraktisk timing på annonsen hvis du skal tilbringe de neste tre årene på politiskole i Bodø...
- Ja, haha!
Er det andre ting som opptar deg om dagen? Hva med trøndersk politikk, det er jo i vinden…
- Nei, det har jeg nesten gitt opp, det er så mye tull om dagen. Politikk er ikke min sterke side. Men nettavisene leser jeg. Og så hører jeg på podcaster. «To hvite menn», den om French og Moland, var veldig interessant. Og «Purk eller skurk», om Jensen og Cappelen. Nå hører jeg på ubåtsaken i Danmark. Ellers hører jeg på mye tull og humorgreier.
Apropos tull, russen har jo begynt å røre på seg. Er du en av de som drar på gammelrussefest?
- Kramperuss? Nei!! Men russetida var absolutt morsom, den. Vi hadde ikke noe konsept, var bare en kompisgjeng som hadde kjent hverandre lenge og ordna oss med noen hettegensere.
Hva med navn?
- Eh…det er ikke så viktig. Det var et fryktelig dårlig navn! Helt håpløst! Men det hørtes fett ut der og da, hehe.
Og der var lunsjen over … Battery og pizza, er det vanlig kost?
- Nei da. Men det er jo fredag! Haha!
hilde.ostmoe@adresseavisen.no