En bil passerer riktignok av og til, men kanskje ikke oftere enn de sporadiske vognlass som den gang gikk til og fra byen. Ellers lå «Mellemilen» til fri benyttelse for beboerne i Ila, ikke minst ungene i strøket. Her gikk de pent kledd på vei til Ila skole og tok senere på dagen gata i bruk til nokså uforstyrret lek og moro.
Mellomila var som så mange gater en verden for seg selv. Her trengte ikke folk gå langt etter sitt daglige brød. I gården med den skråstilte flaggstangen på veggen lå det lokale melkeutsalget. Her ble det omkring 1910 solgt produkter fra Hangers meieri på Byneset, mens det noen år før var Melhus meieri som leverte varene hit. To gårder bortenfor lå fiskehandler Gundersens utsalg, i neste gård Ole Kroppans kolonial og i den neste Olaus Wærnes’ bakeri. I mange år var det stor stabilitet både når det gjaldt beboere og virksomhet i gårdene på denne siden av gata, fra trelastfirmaet Jacob Digres kontorbygning i nr. 4 (utenfor høyre billedkant) og bort til Trondhjems Kjæks- & Knækkebrødfabrik i nr. 24 - og enda lenger. På motsatt side holdt også folk seg stort sett i ro, med en lignende blanding av leiligheter, verksteder og butikker. En slakter og to skomakere dekket med sine varer og tjenester de lokale behov.
Mange i Ila hadde arbeid på Digres trelastbruk. En betydelig arbeidsplass var dessuten Erbes kjeks- og knekkebrødfabrikk. Lorentz Erbe hadde etablert sitt første firma som 22-åring i 1877 og hadde bygd opp fabrikken i Mellomila fra 1899, parallelt med søsterbedriften Trondhjems Dropsfabrikk i Dronningens gate 50. Etter grunnleggerens død i 1915 overtok sønnen, ingeniør Egil Erbe fabrikkene under navnet Lorentz Erbe & Søn og samlet etter et par år hele produksjonen i fabrikklokalene i Mellomila 24. Ungene i Ila fikk med drops og andre søtsaker en ny attraksjon og de voksne enda en stor lokal arbeidsplass.
Erbe-fabrikken ble gradvis utvidet og modernisert, bl.a. med et stort utbygg mot Nedre Ila i 1953, og var i mange år en betydelig næringslivsbedrift, kjent for sine mange Rødhette-produkter. I 1970, samme år som Eigil Erbe døde, ble Lorentz Erbe & Søn fusjonert med Nidar, under navnet Nidar-Erbe. Med Noras oppkjøp av dette selskapet og en ny fusjon med A/S Bergene i 1987 forsvant Erbe-navnet fra sukkervarebransjen. Men nylig er minnet om firmaet hentet frem igjen i form av kunstgalleriet Dropsfabrikken, som har tatt en del av de gamle produksjonslokalene i bruk.