Helt hjem:

«Hun tror jeg vil inn i dusjen, hvis hun har blid og trivelig stemme»

Jeg liker ikke å dusje, jeg, nei. Ingen kule hunder liker det.

Børsting av Theo. 

Har ikke dusja siden i fjor sommer, men nå er det i gang igjen med full baderomssekvens stadig vekk. Tenk deg, en hel vinter med masse snø der mamma bare har tørket labbene mine litt, og så har det vært rett inn i stua. Blir leid inn i dusjen etter nesten hver eneste tur, jeg nå. Jeg stritter imot så godt jeg kan, går ikke inn i den kjipe dusjen på egenhånd, akkurat. «Kom nå da», «kom da Theo», «kom igjen da», sier mamma.