Dette navnet var innarbeidet også i årene omkring 1910, men betegnet helst kaiområdet lenger vest, der båtene til Fosens Aktie-Dampskibsselskab (etablert i 1905) hadde fått sin faste plass. Nærmest stasjonen og Jernbanebrua (Meråkerbrua) var det på denne tiden orkdalsbåtene som la til. Fartøyet på det gamle bildet er D/S «Orkdal», som var eid av Det Orkedalske Aktie-Dampskibsselskab (tidligere skrevet Det Ørkedalske Aktie-Dampskibsselskab). Båten var bygd ved TMV på oppdrag fra dette rederiet i 1899 og hadde siden gått i rute mellom Trondheim og Orkanger. D/S «Orkdal» var på 152 bruttotonn, var 111,2 fot lang og 18 fot bred og 7,9 fot dyp. Den hadde en tosylindret dampmaskin på 300 hestekrefter, etter de opplysningene Olaf T. Engvig gir i boken «Gamle dampen» (1977).

D/S «Orkdal» erstattet den gamle D/S «Orkla» som hadde gått i den samme ruta, Trondheim-Orkanger siden 1869. Nybåten var større og mer tidsmessig enn den gamle og gikk med god lønnsomhet i noen år før det oppsto et alvorlig problem. Da Thamshavnbanen åpnet i 1908, ble «Orkla» nektet å anløpe den nye jernbanekaia på Thamshavn av eieren av banen, Communikationsselskabet Salvesen & Thams. Samtidig satte Salvesen & Thams sitt eget nye skip D/S «Orkla» i rute på strekningen Thamshavn-Trondheim som en forlengelse av Thamshavnbanen. I Trondheim fikk dette nye dampskipet også kaiplass i Kanalen, «med liggeplads i Indre bassin, like ved Jernbanestationen,» som det het i annonsene, der publikum også ble bedt om «ikke at forvexle med D/S ‘Orkdal’».

Den nye konkurransen mellom «Orkdal» og «Orkla» om frakt av passasjerer og gods varte i tre år. I Orkdal forsøkte kommunestyret å hjelpe «Orkla» og Det Orkedalske Aktie-Dampskibsselskab med å finne en løsning på saken. Men Salvesen & Thams holdt på sitt, og dette førte til at bygdefolkets eget rederi (dvs. Det Orkedalske) gikk konkurs etter 41 års virksomhet. D/S «Orkdal» ble solgt til konkurrenten Salvesen & Thams og omdøpt til D/S «Svorka». Den nye D/S «Orkla» ble for øvrig kjent som «Trondheimsfjordens hvite svane» og gikk i rute frem til 1949, med fast kaiplass i Kanalen like øst for Ravnkloløpet det meste av sin tid.

Lasting og lossing langs kaiene på Brattøra foregikk tidlig på 1900-tallet ved hjelp av vippebruer på kaikanten. Landgangen lå i forlengelsen av disse innretningene, slik det fremgår av det gamle bildet, der en også ser Det Orkedalske Aktie-Dampkibsselskabs ekspedisjonslokale i kaiskuret i bakgrunnen.

Her kan du finne flere bilder og fortellinger om Trondheim - før og nå