En ustanselig strøm av biler, støy, støv og eksos har gjort Prinsens gate til noe annet enn det den en gang var. Tidlig på 1800-tallet var øvre del av denne gata et av byens mest attraktive strøk, med store og fasjonable leiligheter i høye, moderne murgårder. Her hadde byen gått inn i en ny tid, med alle tidsmessige bekvemmeligheter bak fasadene på begge sider av gata.
På høyre side lå Prinsens gate 1c nærmest, med beboere som murmester Christian Christensen, overlærer Karl Rygh og arkitekt Axel Guldahl. På motsatt side, rommet nummer 4b andre betydelig navn i datidens Trondhjem, som grosserer Adolf Øien, arkitekt Lars Solberg og dr.med. Lyder Borthen.
Murmester Christensen hadde selv bidratt til byens nye «skyline» med flere prosjekter i regi av sitt firma A/S Trondhjems Cementstøberi & Bygningsforretning. Byens byggmestere hadde gode tider, og fornyelsen av den gamle bebyggelsen skjedde i raskt tempo. I Prinsens gate sto f.eks. tregården i nr. 10 snart for fall og ble erstattet av den ruvende hvite gården som i dag står på tomten.
I tillegg til murgårder fra byggeboomen mot slutten av 1800-tallet, inneholdt bygningsmiljøet nedenfor Bispegata to eldre gårder som skilte seg fra den gamle trehusbebyggelsen. Den ene var Turnhallen, bygd av Trondhjems Turnforening tidlig på 1860-tallet, som en av de aller første bygningene i landet innrettet for et moderne idrettsformål. Rett nedenfor reiste Caspar Christian Piene omtrent samtidig sin fabrikkbygning for produksjon av possement - bånd, snorer, lisser og dusker. I kjelleren der ble det fra 1880-årene produsert strøm av Trondhjems elektriske Lyscompagni, som forsynte de nærmeste eiendommene med elektrisitet lenge før det kommunale elverket kom i drift.
Dette gatepartiet i Prinsens gate lå lenge nokså uforandret, inntil det i siste halvdel av 1980-tallet ble lagt planer for nybygg på det sørøstre hjørnet mot Bispegata. Her lå eiendommen Bispegata 8 med trebygninger som i mange år hadde forfalt og derfor, etter kommunens mening, var modne for nedriving. Samtidig ville eieren av nr. 1c, Bygg teknikk A/S, erstatte den gamle murgården med et nytt kontorbygg. I 1986 flyttet de siste beboerne ut, og året etter ble gården betydelig skadet i en påsatt brann. Dermed var tiden ute for den en gang så fasjonable leiegården, og arbeidet med nybygget, dagens Statens Hus, kunne starte. En ny byggelinje på østre side av Prinsens gate ble for øvrig vurdert i denne planleggingen, men etter et vedtak om bevaring av Turnhallen ble den gamle byggelinjen liggende fast.