Tvillingene skyver årebladene elegant ned i vannet selv om det er sesongens jomfrutur.
Den hvite dobbeltsculleren skyter ytterligere fart over Jonsvatnets blikkstille flate idet to ender går inn for landing ved en liten holme.
På fastlandet, på bryggen ikke langt unna, står en gjeng ungjenter som med årvåkne blikk følger Ida-Marie Høyvik og Christine Høyviks ferd.
På plyndringstokt
Nordmenn har rodd åpne båter i adskillig mer enn tusen år. Kapproing i langskip vikinger imellom var for moro skyld. Men like fullt på ramme alvor på vei fra eller til et plyndrings-tokt.
På Lofoten handlet roingen om livsviktig matauke der fiskerne kapprodde til de beste fiskeplassene hver dag. I dag er det ingen som ror fiske på harde livet lenger, men Nordlandsbåtfemmila holdes fortsatt i live som landsdelsmesterskap over fem nautiske mil.
Trener hver dag
Konkurranseroing i mer strig-lete former skjer i regi av Norges Roforbund. Og selv om Trondhjems Roklub er en av landets minste klubber, legger de snaut 15 roerne ned et betydelig treningsarbeid året igjennom.
– Eg trener stort sett kvar dag. Enten roing, romaskin på vinteren, løping, sykkel eller ski, sier Christine.
– Eg trener foreløpig kun om lag fire-fem gonger i veka, så får eg sjå om eg kjem meg opp på seks-sju gonger i veka igjen. Nå når isen har gått på Jonsvatnet satser eg på at det blir tre-fire gonger der og ellers litt romaskin og løping. No før isen gjekk var det mest romaskin og litt løping og sykling. Eg tykkjer kondisjonstrening er kjempegøy og styrketrening kjedeleg, så det blir stort sett kun kondisjonstrening, sier Ida-Marie.
Aldri på hjemmebane
Klubben som ble stiftet i 1887 og oppløst igjen 14 år etter, har ikke egen konkurransebane. Men ingen klubb har vakrere treningsomgivelser.
– Jonsvatnet er eit kjempeflott vatn å ro på. Nydeleg natur og fredeleg som ein kan nyte før og under økta, sier Ida-Marie.
– Berre synd det er is store deler av året, sier Christine.
Stort engasjement
Norges Roforbund sikret halvparten av Norges medaljer i Rio-OL 2016 med to bronser i regattabanene. Også bak seniorene roes det fort og sølvmedaljen i U23 VM er bare en av mange sterke prestasjoner de siste årene.
Forbundet melder om stort engasjement og ditto aktivitet i hele Ro-Norge, selv om dårlig økonomi begrenser mulighetene for å nå enda lenger. Båter er kostbare og spiser grådig av klubbkassene. Uten tippemidler og private stiftelser hadde det sett enda mørkere ut.
Trondhjems Roklub eier båtene som fyller båthallen et par årelengder unna Jonsvatnets bredd. Søstrene Høyvik priser seg lykkelige over at de ikke må holde seg med utstyr selv og denne maidagen har de rodd en ny båt.
–Trondhjems Roklub er ein liten roklubb som det er triveleg å vera i, sier Ida-Marie om klubben som gjenoppsto i 1925.
Damenes klubb
90 prosent av dagens aktive er jenter eller kvinner. Hvorfor?
– Godt spørsmål. Her var mange gutar med i junior-gruppa før, så eg trur det berre er ei tilfeldig svingning, sier Ida-Marie.
Like fullt er det et faktum at medlemsmassen i klubben først vokste da Damernes Roklub, Trondhjems Kvinnelige Roklub og Skansen Roklub, med mange kvinnelige roere, ble slått sammen til det som i dag er Trondhjems Roklub.
De første årene ble det kun rodd på kanalen i sentrum av Trondheim og i Nidelva. Da var utgangspunktet klubbhuset på Skansen. Siden slutten av 1970-tallet har roingen stort sett foregått på Jonsvatnet der det i sommerhalvåret er båter på vannet nesten hver bidige dag.
Lykkens portal
Fotografier fra roklubbens spede begynnelse henger som falmede vitnesbyrd på veggene i klubbhuset på Jonsvatnet der en avkappet baug fra en trebåt som for lenge siden ble døpt Nidelven troner øverst.
Trondhjems Roklubs første bestyrelse står det på et fotografi som viser fem alvorstunge menn. Det samme gjentar seg på et fotografi datert 1935.
På en annen vegg dominerer kvinnene fotoene. Like ved står det et par pokaler og nok en avkappet kjøl fra en fordums stolthet i tre.
I skyggen av kirken
Et foto viser at sporten fra gammelt av også ble bedrevet i skyggen av kirken. Etter å ha passert under Bybroa og Nidaroskatedralen, fortsatte ferden opp Nidelva, der fotografen ventet ved Ilen kirke.
Her foreviget han en båt med fire roere, kvinner, og helt bakerst en med ropert i munnen.
Ida-Marie beskriver elveroing slik:
–Vi trente på Nidelva då eg var med i NTNUI, det gjer dei stadig om våren, før isen går på Jonsvatnet, for å førebu seg til studentmesterskapet som pleier å vera tidleg i mai. Nidelva er ikkje spesielt godt egna til roing. Der er ingen rette parti og det er altfor grunt for båten mange stader. Ein kan berre ro der når det er høgvatn.
Innvendingene til tross beskriver hun opplevelsen med glede:
–Men det er sjølvsagt ein biletskjøn omgjevnad, utan at ein tenkjer så mykje på det akkurat når ein er i båten. På bybrua var det ofte folk som hoia og tok bileter, men når åtte personar skal holde seg koordinert må ein berre ignorere det som skjer rundt.
Brødrene Hansen
Klubbhusveggene er også prydet med plakater av edel årgang som i tekst og bilder handler om roteknikk. En demonstrerer kraftfasens utfordringer:
Armene skal være strake, knærne bøyde, kroppen lett foroverbøyd og ryggen lett spent.
Strake knær, kropper foroverbøyd så til de grader og ryggtavler spent til bristepunktet og en dobbeltsculler som fløy fortere over vannet enn alle andre, er tv-minner fra 70-tallet ingen idrettsfrelst nordmann glemmer.
Frank og Alf Hansen, verdensmestre og olympiske mestre, er brødreparet fra Oslo som gjorde fedrelandet til en storhet i rosporten. En posisjon Olaf Tufte, bonden fra Horten, har sørget for å holde ved like frem til i dag.
Sosialt og god trening
Tvillingsøstrene i Trondhjems Roklub har ikke like gjeve plasseringer å vise til, men så var da heller ikke verdenstoppen deres mål. Etter at 32-åringene ble mødre for ikke lenge siden er motivasjonen for å fortsatt ro et ønske om å holde på med noe som er gøy, sosialt og god trening.
Begge vil være med på et par regattaer denne sesongen også. Blir formen bra, utelukkes ikke NM-deltagelse. Hvor langt har de drevet det resultatmessig?
–Eg er fornøgd med å ha vunne Studentregattaen i åtter seks år på rad med NTNUI Roing, og å ha teke gull på stafetten på innendørsmesterskapet i 2015 sammen med Ålesunds Roklubb, sier Christine.
–Har vore med og vunne eit par studentmesterskap, og så nokre plasseringer i vanlege regattaer i Danmark, sier Ida-Marie.
Seks over hodet
12,5 meter båt siger inn mot bryggen og snart stiger fire roere på land. De bærer årene inn i båthallen, før de vender tilbake og løfter farkosten over hodet og får den under tak.
Der har den selskap av en lang rekke slanke farkoster, varsomt plassert på dertil passende bukker.
Noen av båtene skiller seg ut med sine skrog i tre. I dag bygges båtene i glassfiber, karbon og mindre mengder trevirke.
Dame nummer fire
Tvillingene fra den vesle bygda Myrvåg på Gurskøya på Sunnmøre vil ro Hortensregattaen i år. Konkurransene på Årungen er sesongens høydepunkt for mange, og søstrene vil konkurrere i singel- og dobbeltsculler.
Og firer om de får tak i en fjerde dame, røper Ida-Marie. For foreløpig er det bare Solveig Berthung som har sagt at hun slår følge med dem i dobbel-fireren der roerne har en åre hver.
Solveig er ingen hvem som helst. 29-åringen er rosjef og juniortrener i Trondhjems Roklub og har gull i studentmesterskapet.
Felles for Trondhjems Roklub-trioen er fortiden som roere i idrettslaget til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim - NTNUI. Solveig rodde mens hun studerte til sivilingeniør i teknisk fysikk, Ida-Marie samtidig som hun tok doktorgraden i kjemi og Christine underveis i medisinstudiene.
Themsen og Nidelva
Rosporten er for mange selve definisjonen av studentidrett og har tradisjoner i universitets-miljøene i England så langt tilbake som i 1829. Da som nå knivet eliteuniversitetene Cambridge og Oxford om å vinne Oxford Cambridge Boat Race på selveste Themsen.
Hva er det med roing som fascinerer så til de grader at de unge ror videre som voksne?
–Kombinasjonen av kondisjon, styrke og teknikk. Hvordan båten flyter fint når man sitter i en lagbåt som ror godt sammen. Roing er også en idrett man kan drive med hele livet, den er mild mot knær og andre ledd, smiler Solveig.
Ungdommen kommer
Smilet i rosjefens fjes skyldes også at juniorjentene i Trond-hjems Roklub utgjør størstedelen av treningsmiljøet og er de som representerer klubben på flest regattaer.
Solveig har god tro på at talentene vil hente hjem flere premier til klubbhuset på Jonsvatnet. Forhåpentligvis allerede til uken på Østlandsregattaen der Mari Hasle Falch (14), Dina Sedal Slagstad (13), Ane Elinsdatter Høien (12) og Ylva Green Borgos (11) skal delta.
Til sommeren kommer Lars Jaatun hjem etter et opphold i Sveits. 17-åringen presenterte seg som en av Norges rohåp på regatta i Hamburg i fjor og har rodd godt i flere regattaer for sin sveitsiske klubb.
Solide treningsøkter på kjente bølger utenfor klubbhuset på Jonsvatnet skal få enda større fart på så vel singlesculleren hans som båtene til de lovende ungjentene Solveig trener.