Som om motivet så vidt henger sammen i sømmene, før det flagrer i stykker. Det er noe med de vertikale linjene i lyseblått som svaier oppover, eller de litt skeive firkantene her og der som kan gi inntrykk av å være myke. De kan liksom flyte bort eller forsvinne i alt det blåhvite. Det er et uhyre lett motiv! Lett i betydningen «luftig», ikke «enkelt».

For det ligger mye her. Om vi bare holder dette motivet opp mot kunsthistorien, så begynner for eksempel Piet Mondrians «Broadway Boogie Woogie» fra begynnelsen av 1940-tallet å klinge i det fjerne. Mondrian opplevde storbyen New York i all sin velde, med trafikklys, høyhus og jazzklubber. Han tok det tradisjonelt litt strenge, modernistiske rutenettmaleriet og gjorde det om til en livlig, fargesterk hyllest til disse impulsive lydlige og visuelle urbane omgivelsene.

Vi finner et rutenett her også, slik alle firkantene i blått, rødt, grønt og brunt er plassert i henhold til hverandre. Men bakgrunnen har langt mer luft og himmel enn for eksempel Mondrians tolkning av den kompakte urbanitet kunne tillate. De små strimlene av blått overlapper liksom noen av de mørkere firkantene. Som om de noen ganger ligger over en svart rute og blekner den.

Bildets tittel er «Slør». Og det er nettopp denne stofflige følelsen som formidles så sterkt her: En fornemmelse av at det et eller annet sted må gjemme seg noen lag av tynt silkestoff. At alt ikke bare er maling. Men det er det. Flere maleriske språk er tatt i bruk for å lage dette motivet, språk som forutsetter forskjellig kunnskap om forskjellige effekter. Men ikke for mye, bakgrunnen er bare så vidt synlig enkelte steder.

Om den hadde vært kraftigere kunne det ha forstyrret for silke/rute-spillet i motivets øverste lag og dermed sabotert hele bildets letthet.

Åpne referanser tilbake til kunsthistorien, samtidig som man må passe på balanse i blandingen av forskjellige maleriske språk,

krever full kontroll. Å få et håndverk til å se lett ut - her også bokstavelig talt - er alt annet enn lett.

KAN SES: Vises på utstillingen «It’s Painting Today (just like any other day)», t.o.m.

30. september, Trondheim Kunstmuseums avdeling Gråmølna.

KUNSTNER: Jon Arne Mogstad (f. 1950)

TIDLIGERE VERKER: Jon Arne Mogstad er

utdannet ved Statens Håndverks- og

Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi.

I nesten 30 år har han vært tilknyttet

Kunstakademiet i Trondheim med unntak av en åtteårs-periode ved Kunsthøgskolen i Bergen mellom 2004 og 2012.

Utstillingen «It’s Painting Today (just like any other day» markerer hans avgang som

professor i maleri i Trondheim, og er kuratert av hans kollega Jeremy Welsh.

Utstillingen viser hovedsakelig maleri fra

2000-tallet, men inneholder verker helt

tilbake til 1980-tallet og er slik å anse som en omfangsrik retrospektiv utstilling, som viser forskjellige utviklingstrekk i hans karriere.

Selv om Mogstad har arbeidet i flere kunstnergrupper, som den kjente Lambretta-gruppen eller samarbeidsprosjektet LMW, har han hele tiden jobbet med egen produksjon og egne maleriske problemstillinger.

OM VERKET

«Slør No. 5»,

tekstilfarge, akryl og olje på

bomullslerret, 220 x 196 cm (2016)