I dag er det som regel temmelig glissent på denne fine allmenningen, med et unntak for de fineste sommerdagene da køen til Munkholmbåten kan bli ganske lang. I gamle dager var hverdagsbildet her et annet.

I Ravnkloa stimlet folk sammen rundt byfiskerne ved kaia og sto tett rundt bordenepå fisketorget og ved grønnsaksbodene oppover Ravnklobakken. Mens mange kom for å handle, tok andre turen hit for å treffe kjente og slå av en prat. Ravnkloa var en av byens viktigste møteplasser.

På dette sentrale stedet i byens handel slo kjøpmann Christian Thaulow (1806–88) seg ned i 1835. Han kjøpte den store hjørnegården på Ravnklobakken (Olav Tryggvasons gate 42) med brygge og bakbygninger som strakte seg helt ned til sjøen. Thaulow var prestesønn fra Stadsbygd og hadde fra tidlige ungdomsår arbeidet i Jacob Schavland Grams handelshus før han i 1831 etablerte sitt eget firma, basert på importhandel av forskjellige varesorter og videresalg av stort og smått. Privat la Thaulow ned et stort arbeid i innsamling av lokalt personalhistorisk stoff.

I 1883 overtok Hans Henrik Thaulow ledelsen av firmaet som etter hvert hadde spesialisert seg på kull, jern og bygningsartikler. Da han døde allerede i 1889, tok tredje generasjon i familien over, den 25 år gamle Christian Thaulow, som ble et kjent navn i byens offentlige liv, bl.a. som ordfører i 1905–07. Som sin bestefar var han opptatt av Trondheims historie, og i 1919 fikk han utgitt det store og verdifulle historiske materialet etter ham, «Personalhistorie for Trondhjems by og omegn».

Thaulows bygninger sto som en vestre vegg i Ravnkloa. Innenfor lå allmenningen åpent til mot fjorden før anlegget av Brattøra begynte i 1870-årene og Ravnkloa ble en del av byens kanalhavn. I den grunne fjæra ble det etter hvert bygd steinkai, med ei flytebrygge som stakk ut på dypt vann. Omsetningen av fisk ble i 1896 flyttet inn under tak, i et stort lokale uten vegger, og slik ble Ravnkloa liggende nokså uforandret i mange år.

Det merkelige navnet sto også fast. Det er i kildene først kjent fra 1619, da en Peder Ravnklo (Raffnklau) er omtalt. Han, og flere etter ham, hadde dette tilnavnet etter gården han bodde i, Ravnklo-gården som lå øverst på vestre side av Ravnklobakken, der Thaulow siden «regjerte» i nesten 150 år. Chr. Thaulow & Søn eksisterte som selvstendig firma til sist i 1970-årene, da det ble fusjonert med Kahrs & Fleischer, som igjen i 1982 ble slått sammen med Schreiner til Schreiner-Fleischer AS, fra 1993 en del av Norsk Stål AS.