Mye tar slutt denne helga. Ekstremvarmen er over, i hvert fall for noen dager. Olavsfestdagene, mat- og bryggerifestival pakker sammen i kveld. Vi går fra høysommer til sensommer. Om 14 dager er skoleferien slutt, og det blir merkbart mørkere for hver dag. Rundt sankthans gikk sola ned nærmere midnatt i Trondheim, klokka 23.37. Nå går den ned i 22-tiden!

Det var da voldsomt til dyster start på en sommerlig betraktning, tenker du kanskje. Det er sommer i flere uker til, vi har fortsatt utekonserter å glede oss til, og Åge Aleksandersen har fortalt oss at «høsten kainn vær fin». Men jeg har anlegg for vemod når noe tar slutt.

LES OGSÅ: Snart er også jordbærsesongen over

Den varmeste sommeren vi kan huske, er på hell. Tørken og de uvanlige temperaturene vi har opplevd, har gitt meg både ubehag og fryd. Tørre fjellbekker og gulgrå jorder har fått meg til å tenke på klimaendringer og lengte etter regn, men det er stas å kjenne sola steke. Jeg blir i godt humør når jeg går i bygatene i tjue grader sent om kvelden og det er fullt av folk.

Trondheim har vært som en småby ved Middelhavet de siste ukene. Tilknappede trøndere har slått seg løs. De har smilt mer enn ellers og pratet mer med hverandre.

Noe av det kjedeligste med å bo langt mot nord, er at folk vanligvis haster gjennom byen, travle med å komme seg innendørs. Det meste av året nikker vi bare til naboen. De siste ukene har vi hengt over hagegjerdet og pratet i vei.

Nå er det slutt. Hvis man er pessimistisk anlagt, er det lett å tenke at så fine dager får vi kanskje ikke oppleve igjen på mange år. Vi må bare forberede oss på å trekke opp hetta på regnjakken. Snart er det tid for brodder.

Dette malplasserte vemodet dukker opp i bakhodet mitt med jevne mellomrom. Det skjer når ungene slutter i barnehagen. Da skal jeg aldri mer være småbarnsfar. Det skjer når de er ferdige på barneskolen, når de har sin siste dag på ungdomsskolen, når de er ferdige med videregående. Når gode kolleger går av med førtidspensjon. Ofte lurer jeg på om jeg har utnyttet det som var, godt nok. Har jeg vært fullt ut til stede? Tok jeg meg god nok tid da jeg skulle hente ungene i barnehagen?

Årene går. «Barndom, ungdom, moden alder», heter det i en salme som ofte synges i begravelser. Under Olavsdagene denne uka har de snakket om døden.

LES OGSÅ: Forrige lørdag var tidenes varmeste i Trondheim

Er det alderen som gjør at jeg av og til ser mer bakover enn framover? Ikke bare det, i hvert fall. Allerede i tenårene satt jeg i solnedgangen rundt sankthans og tenkte at nå blir det mørkere for hver dag.

Når vemodet melder seg, prøver jeg dessuten å minne meg selv om én ting. Når jeg blir nedstemt idet en opplevelse tar slutt, betyr det at opplevelsen var bra. Slik trøst kan bli god å ha når slapset kommer.