En kvinne på en benk i Ladeparken nyter de siste restene av en lys sommer. Og husker den gang denne fredelige pletten på jord var et sted av redsel og krig.
- Jeg var sju år da bombene falt. Det var veldig skremmende, jeg husker ristingen, nabohuset ble bombet, og det falt bomber på Lade kirkegård, på skolen, og det var et digert bombekrater også ovenfor oss som bodde i «Villa Lugnet», en tomannsbolig bak Lade kirke rett der borte. De skulle jo ta Nyhavna.
En dramatisk barndomsopplevelse!
- Ja! Jeg husker det veldig godt. Alle vi i familien som satt der nede. Og da det ble stille og vi gikk opp, var vinduene blåst ut, og en tysker sto utenfor og ropte at vi måtte komme for å søke tilflukt i tunnelen som lå rett ved huset vårt. Men det jeg husker best fra bombinga, var lukta.
Huff, hvordan lukter en bombe?
- Det er vanskelig å beskrive, støv og sikkert brent fra brannene. Jeg har virkelig vondt av de som opplever krig i dag. Vi var så redde. Jeg var til og med redd for dokka mi, Kari, som jeg hadde med meg ned i kjelleren. Vet du, lillesøsteren min, som bare var én måned gammel den gang, ble hetende Kari!
Men det gikk bra med begge Kari-ene?
- Ja, hehe, men Kari gikk i vei under krigen, ja, dokka altså. Lillesøsteren min bor fremdeles i barndomshjemmet mitt der borte. Selv bodde jeg noen og tredve år på Byåsen, men så kom jeg tilbake, og nå har jeg bodd nede i Korsvika i 22 år, i et av «Polhusene» som i utgangspunktet ble bygget av ansatte som jobbet på Vinmonopolet.
Tilbake på gamle trakter!
- Ja, vi som er fra Lade, har bestandig lengtet tilbake, vet du!
Og nå sitter du her, helt i stil med blomstene her i Sirkusparken?
- Nei, nei, ikke Sirkusparken! Det heter Ladeparken. Sirkus for meg er på Øya eller Granåsen, så da finnes det i så fall flere sirkusparker. Men vet du, rett her hvor vi sitter hadde farmoren min et mål tomt hvor hun dyrket grønnsaker. Der borte foran kirka hadde hun en liten butikk hvor hun solgte alt mulig. Men da trikken skulle komme til Fagerheim i 1959, gikk traseen der, og «Kiosken» ble nedlagt.
Og nå er trikken borte også. Men hva synes du om hvordan parken er blitt da, med sirkus som tema?
- Jeg synes parken er blitt flott. Helt nydelig. Jeg går gjennom her hver tirsdag når jeg skal på Seniortrimmen i Kirkelig aktivitetssenter, det bygget rett der borte. Der er det sosialt samvær og koselige folk. «Sterk og stødig» heter det.
Det er ikke dumt!
- Nei, hehe, vi gjør så godt vi kan. Og vi trives veldig godt sammen. Og så har vi to lag på Lade. Lade Senior, som tirsdag var på tur til Hitra og Frøya. Og søndag hadde Lade Historielag båttur på Nidelva, opp til Gamle bybro og ut til Ladekaia og Munkholmen, og tilbake inn Skansenløpet.
Lade historielag... da har du vel oversikt over alt som har skjedd her i området?
- Joda, begge besteforeldrene mine bodde jo også på Lade, og jeg hadde tre søskenbarn i nabohuset der jeg bodde. Og søskenbarn nede i Korsvika. Og nå har jeg to døtre, fem barnebarn og to oldebarn som også bor i Trondheim. Og søsteren min bor jo også like borti her, i «Villa Lugnet»; det var en svensk dame som i sin tid fikk bygget huset.
Hva har du holdt på med i sommer da?
- Jeg har vært på Røros og sett Elden, det var flott, det er jo så nydelig på Røros! Og Korsvikaspelet er jo fint da. Jeg ser det ikke hvert år, men hører mye av musikken. Og i år har et av oldebarna mine vært med. Hun var Tora fra Rimol som barn.
Og i hverdagen ellers?
- Jeg leser en del, gjerne om natta. Jeg liker krim. I går så jeg «Mordet i Sandhavn» på tv, men jeg sovnet før jeg så hvem morderen var. Jeg må ringe en venninne for å spørre! Og så har jeg en veranda med blomster. Geranium, petunia, stemor. Og en Skaugumbegonia, som jeg deler med vennene mine. Det er bare å skjære av en skive av rota, nesten som en kålrot! I mange år har jeg på lørdagene møtt tidligere kontorkolleger fra Scandic på Moholt. Jeg var der i 28 år, sluttet like før hotellet ble nedlagt. Jeg hadde fantastiske kolleger. Og så er det møtene i historielaget, der er det mange som husker krigen.
Det var vel en flyplasstripe her da, langs Håkon VII gate?
- Ja, ellers var det bare jorder her. Og de få folkene som bodde her, kjente jo hverandre, spesielt siden bestemoren min hadde butikken bortpå her. Folk kom gjerne dit for å høre nyheter, for det var jo ikke mange som hadde telefon den gang. Og guttene var ofte der og satt vagla på gelenderet.
Det var også to gartnerier akkurat her. Ladesletta gartneri hadde spesialisert seg på tomat, og Øiaas lå på hjørnet der borte. Jeg hadde sommerjobb der, planta kål og blomkål og vaska blomsterkrukker. I potetferien plukket jeg potet, til én krone timen. Og da jeg hadde spart tjue kroner, kjøpte jeg Bjørnsons samlede verker!
hilde.ostmoe@adresseavisen.no