Akkurat no

Du treffer sjelden Åge Aleksandersen på puben, i baren, på kafeen. Eller foran kassa på Rema når køen er på det lengste. Men han kan komme til å finne deg.

  Foto: Morten Antonsen

Det var blitt ganske sent kvelden før. For det første hadde turen ned til tårnet på Brattøra tatt lenger tid enn planlagt. Beina hadde båret ham inn og ut av sidegater han ikke hadde vært i på en stund, forbi hus han ikke kjente, der det bodde folk han ikke visste noe om. Etterpå, i tårnet med 360 graders utsikt til en ny trondheimsnatt i emning, var han blitt sittende og overføre ferske notater til idémappa si, den som i forrige måned telte åtte hundre løsrevne skisser, strøtanker, stikkord og utkast til mulige sangtekster, mange av dem basert på inntrykk fra de mange spaserturene. Så hadde han kvalt et gjesp, trukket for gardinene, slukket lysene og tatt heisen ned, men tror du ikke at beina, straks de trådte ut på den tomme, forblåste kaia, tok over regien på nytt.