Proff i eget land

Og han undret seg over vantroen deres. Hadde de ikke lest bibelen, «Utviklingstrappa i langrenn»?

Landslagtrener i langrenn Ole Morten Iversen hjemme på Meråker. 


CV Ole Morten Iversen

Navn: Ole Morten Iversen.

Aktuell: I avslutningshelga for Tour de Ski er Ole Morten på plass både som hovedtrener for det norske kvinnelandslaget i langrenn, og som faren til Emil Iversen.

Alder: 60 år.

Sivil status: Gift med Unni. Sammen har de tre voksne sønner som har flyttet hjemmefra: Emil, Mads og Gaute.

Bor: I Meråker sentrum

Karriere: Lærer på Meråker videregående skole fra 1983 med til sammen 12 års permisjon for andre oppdrag. Trener for kretslag, juniorlandslag og landslag damer på 90-tallet. Fra 2014: Trener for Team Trøndelag/ Team Veidekke, det svenske kvinnelandslaget og det norske kvinnelagslaget.

Hører på: P1 hjemme og P6 rock i bilen. Ole Morten sier han er frelst og fanget av 70-tallet, og favorittbandet er The Kinks. Hans ene spilleliste på Spotify består av 50 låter med Kinks og Ray Davies.

Leser: Spenningslitteratur. I store mengder. De ansatte på biblioteket i Meråker har hatt så mange besøk av Ole Morten at det hender de gjør klar en pose med bøker de vet han vil like. Bøker utgjør en stor del av koffertvekta hans når han reiser på ferie. På jobb blir det mindre tid til litteratur, men fem minutter i senga før lyset slukkes er fast uansett hvor på kloden han befinner seg. Det tømmer hodet for dagen som har vært.

Spiser helst: Har liten matlyst på morgenen, så store frokostbuffeter er bortkastet. Ole Morten er en middagsmann, og anser seg for å være altetende. Er særlig glad i alt som serveres med mye med ost, så fondue og raclette er favoritter.

Drikker gjerne: Rødvin til et godt måltid, men på jobb går det i vann. Svenskenes Ramlösa på boks er den beste tørstedrikken.





Treneren til de proffeste av de proffe var hjemom før jul. Et snødryss påfulgt av solide minusgrader hadde sørget for strålende forhold for Ole Morten Iversens morgenøkt i Grova, og nå sprekker skydekket opp slik at vintersolstrålene forgyller det snødekte Fonnfjellet på den andre siden av dalen. Det er en av disse vinterdagene med hjemmekontor i bygda, hvor alt er fred og ro, og dagens viktigste ambisjon er å ha middagen klar til Unni kommer hjem klokka 16. Ja, og så er det dette intervjuet med Ukeadressa. Pressen må få sitt. Han har vent seg til det etter snart fire år som landslagstrener. Selv om han fortsatt gjemmer seg når han kan. Diagnostiserer seg selv med mikrofonskrekk.