Vi feirer bursdagen til et av internetts første underverk.
Nettleksikonet Wikipedia fyller 15 år fredag. Når det markeres med bursdagsfest i Trondheim, vil mange tro at dette er et smalt arrangement for fem-seks lidenskapelige nettnerder. Men jubileet markeres også på Litteraturhuset i Oslo, i Santiago i Chile, Winnipeg i Canada og Sangrur i India, samt mange andre steder over hele verden. Med rette.
Det var neppe denne verdensbevegelsen de så for seg, grunnleggerne Jimmy Wales og Larry Sanger, da de møttes i en internett-diskusjon på 1990-tallet. Finans-utdannede Wales drev nettstedet «Bomis», som leverte brukergenerert innhold og mykporno. Nettstedet gikk ikke spesielt godt, men sikret finansiering til det han egentlig drømte om: et skikkelig leksikon på internett. Han engasjerte sin diskusjonspartner Sanger - doktorgradsstipendidat i filosofi - som redaktør og akademisk alibi.
De mislyktes først med en løsning der folks artikler skulle vurderes av vitenskapsfolk. Det ble for skremmende for bidragsyterne. Så Wikipedia utnyttet «the wisdom of crowds», at store mengder folk til sammen har mer kunnskap enn eksperter. De lot hvem som helst opprette artikler om hva som helst. Alle kunne rette på andre. Suksessformelen var funnet.
15 år senere har Wikipedia en halv milliard brukere hver måned og finnes på 291 språk. Den engelske utgaven har mer enn fem millioner oppslagsord og får 20.000 nye hver måned. Søker du på internett, er sannsynligheten stor for at en Wikipedia-artikkel er første treff. Og alt du trenger for å nyttiggjøre deg kunnskapen, er en nettforbindelse. Aktiviteten drives etter non-profit-modellen og finansieres av donasjoner.
Alt er ikke rosenrødt. Leksikonet kan være unøyaktig. Alle kan legge til feilopplysninger eller fjerne kritikk mot seg selv eller andre. Det er en skjevhet i temautvalget fordi bare ti prosent av bidragsyterne er kvinner. Artikler om kontroversielle tema, som klima og konflikten mellom Israel og Palestina, er utsatt for kampanjer. Men studier har vist at Wikipedia på de fleste områder er like etterrettelig som tradisjonelle leksikon. Ikke dårlig for et dugnadsprosjekt.
For to tiår siden kom leksikon i bokform, ble oppdatert hvert tiende år og var det ultimate tegnet på et møblert hjem. Wikipedia er aktivt, levende og oppdatert. Ofte er leksikonet raskere til å melde nyheter enn vi i media. 13. november i fjor hadde den engelske Wikipedia-artikkelen om konsertstedet Bataclan i Paris melding om terrorangrepet der en hel time før norske NTB meldte det samme.
Wikipedia ble født av det tidlige internettets idealer om samarbeid, åpenhet og kunnskapsdeling. Når vi nå ser konturene av et internett der giganter som Facebook, Apple og Google prøver å stenge deg inne i lukkede soner, er det desto viktigere at slike åpne fellesarenaer består. Bursdagen til det kanskje første virkelige underverket i internettets tidsalder, er verd en feiring.
PS: Da jeg begynte å skrive dette, visste jeg ikke hvor Sangrur er. Jeg googlet for å finne det ut. Første søketreff var selvsagt fra Wikipedia.