Vi må se på voksne og barnas arbeidsmiljø over tid for å forstå hvorfor mange ungdommer velger å avslutte skolegangen før russefeiringa starter.

Et godt arbeidsmiljø er en viktig suksessfaktor for å hindre frafall i videregående skole. Oppslag i Adresseavisen om arbeidsmiljø og sykefravær i barnehager har i liten grad berørt hvilke ringvirkninger dette faktisk kan ha for barnet på lang sikt.

Når russen går ut skoleporten for siste gang, har de fleste 18 års erfaring fra et arbeidsmiljø i både barnehage og skole. Noen går ut døra tidligere. Er det en sammenheng med at disse ungdommene har vært i arbeidsmiljø med høyt sykefravær blant barnehagelærere og lærere?

Enhetsleder Heidi Reese fra Strinda barnehage intervjues i Adresseavisen torsdag 21. april. «Hver ansatt har sine primærbarn som de følger opp gjennom hele året. Det å ha dette ansvaret gjør noe med oss. Vi utvikler oss hele tida og arbeidet blir spennende og artig». Videre sier hun at hver tredje uke møter de ansatte i refleksjonsgrupper der de kan ta opp bestemte tema eller ting som er vanskelig.

Dette sier noe om at ansatte i barnehager og skoler har et stort ansvar, og at ledere som «kulturbyggere» har et særskilt ansvar for at psykososialt arbeid prioriteres.

All kunnskap tyder på at når voksne trives, trives også barna. Forskning om «Helsefremmede arbeidsplasser» viser at prioritering av psykososialt arbeidsmiljø preger hverdagen. Trivselen blant ansatte er ofte høy og sykefraværet lavt når dette er ledelsesforankret.

Det å bli sett, verdsatt og respektert i hverdagen, gjør noe med oss alle uansett om vi er voksne, barn eller ungdom. Det gir gode ringvirkninger også for folkehelsa, når hverdagskulturen preges av trivselsfaktorer.

Hverdagen preges av et stort tempo både i arbeidslivet og på hjemmefronten. Dette gjelder så vel barn som voksne. Tilstedeværelse og refleksjon over hvordan vi lever er ikke alltid på dagsorden på jobben, eller i barnas arbeidsliv på skole eller i barnehage. Vi snakker kort og godt altfor lite om hvordan vi skaper verdier for å fremme godt arbeidsmiljø i hverdagen, og reflekterer kanskje lite over når dette uteblir.

Å stå uten vitnemål i handa er en dårlig start på voksenlivet. Frafall i videregående skole bekymrer mange, også politikere.

Erfaringskunnskap fra lærere og helsepersonell i skoler må aldri undervurderes når det skal utvikles gode tiltak. Fagfolk understreker svært ofte betydningen av tilgjengelige voksne, respekt og verdsettelse som viktige trivselsfaktorer. Dette bekrefter også ungdommen stadig selv også når de blir spurt.

«Nærværsteam» og «Drømmeskolen» er to tiltak som Kunnskapsdepartementet har etablert for å fremme det psykososiale læringsmiljøet i norske videregående skoler og forebygge frafall.

Drømmeskolen er et utprøvd og etablert universelt helsefremmende program med hensikt å sikre gode overganger for elever inn i videregående skole.

«Drømmeskolen» er utarbeidet av Organisasjonen Voksne for barn som er en frivillig organisasjon, og som lenge har sett betydningen av nærvær av voksne og det å respektere det enkelte barn. Nærværsteam er et målrettet tiltak for å forebygge frafall hos enkeltelever. Hemilsenteret, Nordlandsforskning og Oxford Research skal følgeforske og evaluere effekten av tiltakene.

Godt folkehelsearbeid handler om å utjevne sosial ulikhet i helse. De siste års folkehelsearbeid har gitt oss kunnskap om betydningen av å satse på universelle tiltak, dvs. tiltak som gjelder for alle elever. Dette vet vi i dag også ofte er den beste måten å nå risikogruppene på.

Å ha et ensidig fokus på det enkeltes barn eller skoleelevs livsstil eller adferd, er ikke nødvendigvis den riktige strategien. I verste fall kan det føre til stigmatisering og umyndiggjøring av de grupper man ønsker å hjelpe. Tiltak må rettes mot alle ledd i årsakskjeden og da er det også viktig å se på frafallsproblematikken i en større sammenheng.

Nå er tida muligens inne for å se på dette med nye briller og i et langt mer helhetlig perspektiv. Vi må se på voksne og barnas arbeidsmiljø over tid for å forstå hvorfor mange ungdommer velger å avslutte skolegangen før russefeiringa starter.

Jorun Lervik er folkehelskoordinator hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag