Blindveier og omveier

Om ikke mange ukene starter nye ungdommer på veien mot det de skal bli. Noen har et fastsatt mål og kommer til å ende der også. Andre har mer uklare formeninger om hva de egentlig vil bli når de blir stor, men de ender gjerne opp med noe de også. Kanskje har de gått noen omveier og løpet har i tid beveget seg ut over det som er normert, men livet består gjerne av både blindveier og omveier. Det bør man ikke bekymre seg så mye over.

En gang ville jeg bli gartner. At så ikke skjedde er trolig ikke noe tap for verken gartneryrket eller meg. Senere skulle jeg bli revisor. I ettertid er det ikke vanskelig å se at akkurat det hadde vært en katastrofe – både for revisorstanden og ikke minst for meg. Interessen for tall og økonomi tok jeg likevel med meg når jeg nærmest på impuls, startet på universitetet i januar 1987. Målet var å bli samfunnsøkonom – eller i alle fall noe med økonomi.

Var du på Springsteen-konserten? Kronikk:Derfor har Bruce Springsteen alltid et sølvkors i venste øre

For en med ikke-akademisk bakgrunn var universitetet møte med noe som var meg veldig fremmed. Ikke bare alle fagene som jeg knapt hadde hørt om, men også systemet med vekttall og grader, omgangsformen og alle kodene en måtte forstå. Dette har mange sosiologer skrevet mye klokt om, og som sosiolog forstår jeg i ettertid mer av egne valg og situasjoner jeg har vært i. Samfunnsøkonomi visste jeg sånn noenlunde hva var, og jeg var glad i tall og gikk derfor for det. Men det var altså som sosiolog jeg skulle komme ut av universitetet. Det var nok like greit. Ikke minst for min egen del.

I ren frustrasjon over samfunnsøkonomiens virkelighetsfjerne modeller som blant annet omfattet en forestilling om at forbrukere hadde full informa sjon og opptrådte som gjennomrasjonelle roboter, avbrøt jeg et påbegynt hovedfag og gikk over gangen til sosiologene. Der ble jeg. Hadde noen på videregående fortalt meg at jeg kom til å ta en doktorgrad i sosiologi, hadde jeg ledd høyt og lenge. Kanskje mest fordi jeg ikke ante hva sosiologi var, men også fordi doktorgrad liksom ikke var noe man tok i min familie eller i mitt nærmiljø.

Hadde også noen på videregående fortalt meg at jeg i mitt yrkesaktive liv skulle være opptatt av forholdet mellom bruk av kraftfôr og grovfôr i landbruket eller at jeg spent skulle følge med på de årlige jordbruksoppgjørene, så hadde jeg også ledd godt. Men slik skulle det altså gå. For å holde meg til begrepsapparatet fra landbruket – en sosiolog er som poteten og kan derfor brukes til så mangt. Det gjelder bare å se sosiologien i alle deler av samfunnet, sosiologiske perspektiver og metoder kan brukes på nær sagt alt. Det er det som gjør faget så mangfoldig, spennende og interessant. Det har gitt meg stor glede.

Mer fra våre Signert-spaltister: Et mislykket og et vellykket kupp

«For alle som mener at det er umaken verdt å leve et mer bevisst liv er sosiologien en kjærkommen veileder». Sitatet er hentet fra boken Thinking Sociologically skrevet at de to sosiologene Zygmunt Bauman og Tim May. Sosiologien gir måter å tenke på og begreper til å forstå samfunnet og samfunnsfenomener som for meg har blitt mer eller mindre selvsagt, men som jeg ofte opplever er forskjellig fra andres perspektiver. På sitt beste åpner sosiologien opp – ikke bare ved å sette fenomen og hendelser inn i en større sammenheng, men også fordi faget aktivt bringer mennesker inn som handlende aktører i samfunnsutviklingen.

Jeg skulle bli økonom, men ble sosiolog. En liten, men lykkelig omvei for min egen del. Mange tar slike omveier uten at det på noen måte er en katastrofe. Noen slutter også før endt utdanning. Det behøver heller ikke å være noen katastrofe. En studie fra NIFU-STEP viser at opp mot halvparten av dem som hadde avsluttet en universitetsutdanning uten eksamen, oppga at de hadde funnet noe mer spennende å gå til. Få liv leves linjert. Det er sikkert like greit.

Radiodebatten engasjerer mange, les innlegget her: «Gjør som svenskene; avblås hele galskapen. Behold FM-nettet!»