En lovendring skal gjøre det lettere å stoppe notoriske vinningsforbrytere som ikke kan straffes på vanlig måte.
Lovendringen har ennå ikke trådt i kraft, og det er uklart når det vil skje. Forhåpentligvis er det ikke byråkratisk sommel i to departementer som forsinker den høyst nødvendige forbedringen av kriminalomsorgen. Vi kan ikke fortsette med å la kriminelle ha «frikort» til hyppige lovbrudd.
Adresseavisen har avdekket at fire menn i Trondheim alene står bak minst 1900 straffbare forhold siden 1997. Det handler hovedsakelig om innbrudd og andre vinningsforbrytelser. Ingen er dømt eller straffet. Årsaken er at rettspsykiatriske vurderinger har erklært dem som ikke strafferettslig tilregnelig. Siden de ikke har begått alvorlig kriminalitet som grov vold eller seksuelle overgrep, har det ikke vært aktuelt å dømme dem til tvungent psykisk helsevern.
Les saken om de fire innbruddstyvene her
Det er åpenbart at ikke alle lovbrytere er skikket til å gjennomføre ordinær soning i fengsel, og at mange av dem som begår kriminelle handlinger, kan ha ulike psykiatriske diagnoser i tillegg til rusproblemer. Det er også forståelig at man må prioritere de alvorligste straffbare handlingene når det skal avgjøres hvem som kan dømmes til tvungent opphold på en psykiatrisk institusjon. Men når det viser seg at enkeltpersoner ustraffet har fått lov til å begå hundrevis av innbrudd år ut og år inn, blir det svært tydelig at det er på høy tid at noe blir gjort.
Forhåpentligvis vil lovendringen virke etter hensikten, men det er et åpent spørsmål om ikke vanlig fengselsstraff vil fungere vel så bra som tvungen behandling på helseinstitusjon for en del av denne gruppen lovbrytere. Denne saken gir også næring til diskusjon om hva som skal til for å bli vurdert som utilregnelig. Her vil det være en gråsone der psykiaterne i for stor grad legger premissene.
Så å si alle lovbruddene som ligger bak tallene i Adresseavisens sak, er innbrudd gjort for å finansiere kjøp av rusmidler. Sammenhengen mellom kriminalitet og rus er velkjent, og eksemplene gir næring både til debatten om legalisering og til mer grunnleggende spørsmål om hvordan samfunnet skal forholde seg til mennesker som ikke kommer ut av et liv preget av sykdom, rus og kriminalitet.
Uansett må det snarest bli slutt på at politiet står maktesløse overfor lovbruddene i så stort omfang som det vi har fått beskrevet. Det vil både gjerningspersonene og samfunnet være tjent med.