Byutviklingen i Trondheim får stadig kritikk. Mye av kritikken er fortjent, for flere prosjekter viser seg i ettertid å være lite vellykkede. Debatten om arkitektur som har blusset opp i Adresseavisens spalter den siste tiden, ønsker vi derfor velkommen.
Kunsthistoriker Daniel Johansen skrev i Adresseavisen fredag at det er absurd at den eneste kunstretningen ingen kan velge bort, nemlig arkitekturen, ikke blir utsatt for offentlig kritikk.
Han har tidligere kritisert den nye arkitekturen i Trondheim og hevdet at totalinntrykket er svært dårlig. Dekan Fredrik Shetelig på arkitektutdanningen ved NTNU har sagt seg delvis enig med ham. I en kronikk foreslo han flere tiltak for å øke bevisstheten rundt arkitektonisk kvalitet og tilbød politikerne et kunnskapsløft på området.
Les Johansens første innlegg her.
Arkitekturen trenger et mer kritisk blikk enn den har fått her til lands. Samtidig må vi huske at byutviklingen er et resultat av mange faktorer. Økonomiske forhold og ulik mentalitet i ulike epoker ligger i bunnen av det hele.
De konkrete prosjektene starter vanligvis hos en utbygger som ofte har økonomiske interesser av å bygge høyt og stort. Utbyggeren har en idé og ber en arkitekt gi den en form. Begge parter har et samfunnsansvar når de vil endre offentlige omgivelser. Men det er politikerne som skal si ja eller nei til prosjektet og som dermed sitter med det største ansvaret.
Bygningenes funksjon, om de inviterer til at befolkningen kan bruke dem, om de skaper uterom der folk føler seg velkomne, er helt avgjørende for om de blir vellykkede og tilfører byene en verdi.
Avtroppende byantikvar Gunnar Houen har klare meninger om hva som er godt og dårlig i Trondheim.
Ofte er det utseendet og størrelsen på ulike nybygg publikum reagerer negativt på. Flere ganger har også sentrale politikere angret på det de har godkjent. De visste ikke at det ville bli slik. Men tegningene lå på bordet da vedtakene ble fattet. Når politikerne blir overrasket etter at bygget er ferdig, må det skyldes at kunnskapene om arkitektur er for svake.
Arkitekturen er dermed én av flere faktorer som offentligheten må følge med argusøyne. Her har Adresseavisen et ansvar som vi med glede påtar oss.