Hva skal vi med et asfaltverk midt i fremtidens urbane havneområde?
Tilsynelatende virker dette så umusikalsk som det kan få blitt. Dagens melodi er å bruke noen år på å flytte mesteparten av industrivirksomheten vekk fra havna, for så å bygge tusenvis av attraktive boliger. Hvorfor skal vi da av alle ting la et asfaltverk med døgnkontinuerlig drift få lov til å etablere seg midt i smørøyet?
Saken slo ned som en bombe da det i fjor høst ble kjent at kommunen hadde gitt klarsignal til et asfaltverk ytterst på Pir 2. Det var nødvendig med en rekke dispensasjoner, både for byggehøyde, støy og bruksområde. Verken naboene eller byens befolkning var klar over hva som skulle skje.
Egentlig skulle asfaltverket ha startet i vår, men nå går saken en ekstra runde hos byggesakskontoret. Beboerne har fortsatt en formell mulighet til å stoppe planene, men hvis det ikke dukker opp genuint nye momenter, er det fare for at asfaltverket får sine nødvendige tillatelser.
Det er ikke sikkert at saken er fullt så ille som den høres ut. De som bor på Ladehammeren har all mulig rett til å protestere og være bekymret, ikke minst fordi det også blir bråk om natten, men for byen og miljøet er det godt mulig at et mobilt asfaltverk på Pir 2 er akseptabelt.
Vi vil gjerne ha asfalt på veiene våre. En by i vekst trenger store mengder, og det er fornuftig med lokal produksjon. Et sted må asfalten lages. Også naboene på Tiller, der virksomheten nå er, blir plaget av støy. Det er en forutsetning at det nye asfaltverket innfører flere støydempende tiltak.
Asfalt består av 95 prosent knust stein, og et asfaltverk ved kai kan ta i mot båtlaster med stein som i dag må fraktes med lastebiler. Fortsatt må mye av den ferdige asfalten fraktes ut igjen med biler, men det er ikke usannsynlig at den totale trafikkbelastningen blir mindre med asfaltverket plassert på havna.
Innlegg fra en av naboene
Selv om det er viktig å huske at tillatelsen bare gjelder for fem år, er dette et nytt eksempel på en byutviklingssak som har stor betydning for mange, men som blir avgjort uten bred diskusjon. Kommunen har ikke informert godt nok, og det er gjort formelle feil. Kanskje burde også Adresseavisen ha fanget opp søknaden enda tidligere. Midlertidig? Ja, men ingen vet om det blir aktuelt å gi Peab Asfalt forlenget tillatelse når de fem årene er gått. Hvis de likevel skal et annet sted om noen år, er det kanskje like lurt å få til den løsningen med en gang.
Ikke minst bidrar saken til å aktualisere den til tider opphetede debatten om hva havna i Trondheim skal brukes til. I hvor stor grad er det fortsatt plass til industri og tradisjonelle havneaktiviteter når vi får en ny bydel med titusener av nye innbyggere her? Nyhavna med Strandveikaia og Ladehammerkaia er aktuelle områder for en urban utvikling med stort innslag av boliger. Det er ikke foreslått boligbygging på Pir 2, tvert i mot er det meningen at piren skal være en del av en fornyet utgave av havna, men det nesten 20 meter høye asfalttårnet vil bli synlig over hele området.
Jeg tilhører den minoriteten som ikke slutter seg helt til jubelkoret som synger om boliger og kafeer over alt på havna. Mange av visjonene er spennende, og potensialet er stort, men for Trondheim, som har vokst frem i kraft av å være en havneby, vil det være en tragedie om all havnevirksomhet blir sparket ut til fordel for arkitektenes drøm.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Havneinspektøren rykker ut
Båtanløp og næringsvirksomhet som ikke nøyer seg med kontorpulter og pc-er, må Trondheim tåle, men et asfaltverk med bråk natt og dag burde det likevel finnes en annen havn for. Hva med Høvringen?