Jeg har bestemt meg for å leve et moderne liv. Jeg gjør alt for å henge med. Det er ikke lett. Men jeg gjør så godt jeg kan.
Jeg liker å tro at jeg er glad i moderne teknologi. Vel. Litt i hvert fall. Det jeg forstår noe av. Det er jo ikke så mye.
Derfor holder jeg meg helst unna. Men jeg prøver å være entusiastisk. Virkelig.
Jeg er litt som rovdyret som kretser rundt byttet etter at jeg har felt det (les: handlet inn, betalt, fraktet hjem, fortsatt innpakket i emballasjen), litt prøvende, usikker på om det fortsatt er noe liv, om det våkner til og glefser mot meg.
Det går bra, sier jeg til meg selv, mens jeg uhyre forsiktig nærmer meg. Skjønt, jeg er feig. Som en general på slagmarken sitter jeg mer enn gjerne trygt tilbaketrukket mens jeg sender noen andre i frontlinjen, en forsøkskanin (les: min bror), en som kan dette bedre enn meg, selv ender jeg oftest som kanonføde i slike sammenhenger.
Verden går framover, sier jeg til meg selv. Men det er ikke enkelt.
Når jeg er på et offentlig toalett, for eksempel. Jeg venter gjerne til jeg er alene. Ikke det at jeg har problemer med å late vannet i selskap med andre menn. Nei da. Jeg er fullstendig trygg på meg selv i slike situasjoner. Men det var disse moderne vaskene. Og såpedispenserne. Og håndtørkerne.
Har du fått med deg debatten om kunsthallen: Timene gikk. Hører ikke en skit. MÅ det være sånn? Er klar formidling uvesentlig?
Det er tre ting, det. Tre ting man skal få til å virke. Det er et syn. En rekke menn som alle ser ut som Krzysztof Urbanski mens han dirigerer Beethovens Skjebnesymfoni. Men ingenting skjer. Våtservietter er tingen.
Jeg går videre i mitt moderne liv. Jeg er i butikken. Jeg står foran hyllene med moderne mat, og lurer på hva jeg skal velge. Det er ikke så farlig. Bare det er dyrt nok, er det moderne. Bare det tar lang tid å lage, er det moderne. Bare det ikke smaker godt, er det moderne. Bare jeg må innom flere andre butikker for å kjøpe ingredienser, er det moderne. Bare det er laget fra bunnen, er det moderne.
Helst bør det ha fremmedartede navn få andre har hørt om. Hva med en salat bestående av flower sprout og gojibær som jeg skylder ned med litt kokosvann?
Hm. Nei. Jeg lurer på om jeg er i chiafrøhumør. Kanskje en hvetegresssmoothie? Nei. Jeg kjenner på kroppen at dette er en raw food-dag.
På vei mot kassen kaster jeg et foraktelig blikk mot folkene som står foran hylla med smågodt, omtrent som Clinton betraktet de som stemte på Trump.
Tapere, tenker jeg. Eier ikke viljestyrke, tenker jeg. Ha, tenker jeg. Jeg kjenner at jeg lever. Jeg ender opp med en pakke gulrøtter. Og to liter krokanis.
Det siste er litt retro, og bare det er retro nok er det moderne nok. Tenker jeg.
Les også Signert-kommentaren: Fuglearter masseutryddes. De kommer ikke tilbake. De blir borte for alltid.
Jeg virrer formålsløst rundt på Hennes & Mauritz. På et stativ ser jeg T-skjorter med henholdsvis Iron Maiden- og Ramoneslogo. Jøss, tenker jeg. Dette drev jo vi og skriblet bak på militærjakkene våre, innkjøpt på militært overskuddslager, rundt 1980.
Dette tok jo sannelig tid, tenker jeg. Hva blir det neste? T-skjorter med Boston- eller Rainbowlogo (dette kan jeg skrive fordi jeg selvsagt har begge).
Men inne i meg ler jeg kynisk og hånlig moderne, de har ikke skjønt det, heavy metallogoer var snøen som falt for ti år siden. Det er noe annet som gjelder nå. Helt hva vet jeg ikke.
Jeg har løpt noen mil. Det er stort sett det jeg gjør hvis jeg skal trene. Da jeg startet var det ikke spesielt moderne. Men nå. Ja, nå.
Det er på tide å finne det neste store. Hva det er? Spiller ingen rolle. Bare det er langt nok. Bare det tar så mye tid at det går utover familie og venner. Bare det er vondt. Bare det er så dyrt at jeg egentlig ikke har råd til det. Da er det moderne.
Boot Camp og Cross Fit er bare så 2015. Jeg sitter alene i badstua i treningsrommet på jobben. Jeg strekker litt på meg, og leker at jeg er på bikramyoga.
Jeg er trøtt. Jeg kjenner på kroppen at dette moderne livet har sin pris.
orjangreiff@hotmail.com
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.