Signert

Om å bli vurdert stykkevis og delt

Det var ingen vits i å gruble, selv om jeg var 19 år og hadde svulst på hjernen. Skulle ønske legene hadde spurt: Er du redd? Men det gjorde de altså ikke.

Helhetlig: Hele mennesket må bli sett av legene, for kropp og sjel hører sammen, skriver Signert-forfatteren om sine egne erfaringer som syk tenåring. Her er hun mange år senere på Mausundvær opptatt av spelet «Oda fra havet».  Foto: Kjell A. Olsen

Jeg husker legene i frakk. Høye, ranke, ordknappe. Alvorlige miner, metalliske ord, faglig tyngde. De skulle bare skjære ut en tumor fra hodet mitt. En svulst, altså, ikke mer enn det, ondartet eller godartet – ingen visste, men pytt sann, hva var det å tenke over? Det var tross alt fysisk. Noe konkret og håndgripelig som vitenskapen i århundrer hadde jobbet med å forstå, og disse kirurgene var til og med de beste på sitt fagfelt i Europa. Når det først var så ille, var jeg rett og slett heldig.