Er vi helt sikre på at den organiserte kriminaliteten best lar seg stanse ved at bergensere sparker til en rumensk trekkspiller på Torgallmenningen?
Selvsagt er det fristende å tuppe til pappkoppen til hun som sitter på fortauet ved McDonalds, nå som NRK har fortalt oss at hun er en front for internasjonale gangstere.
Bør vi ikke få et tiggeforbud, spurte både Dagsrevyen og Dagsnytt 18 etter Brennpunktdokumentaren sist tirsdag. Det var det viktigste de fikk ut av avsløringen: Gjør Norge til en pappkoppfri sone.
LES OGSÅ: Tiggere utsatt for vold og sjikane etter NRK-dokumetar
LES OGSÅ: Feil å innføre tiggeforbud
NRK kunne like gjerne spurt om vi ikke burde få maleforbud eller snekreforbud. Rumenerne i Bergen er nemlig glade amatører mot de virkelig harde folkene i bygg- og anleggsbransjen. Av dem kjøper vi også kropper. Ikke til et kjapt knull i buskene, men til å pusse opp kjøkkenet, skifte panel på hjemmene våre – eller male skolen til ungene. Når de faller ned og dør, lemlestes, eller loppes for de få kronene de har tjent, snur vi ryggen til og beundrer den nye terrassen de laget.
LES OGSÅ: Frp-topper krever tiggeforbud
Facebook-høyre har rett, det finnes «no go»-soner i Oslo. Nesøya, med alle milliardærvillaene, er for eksempel et helvete. Det har jeg fra regionalt verneombud Anders Johnsen, som i februar fortalte Dagsavisen at useriøse aktører har overtatt 70 prosent av rehabiliteringsmarkedet. «Vi har polsk og litauisk mafia, så er det de kriminelle motorsykkelklubbene som hvitvasker penger i byggebransjen – da buser du ikke bare fram», fortalte Johnsen. Noen steder tør han ikke gå alene når han skal kontrollere om norske lover og regler blir fulgt.
Vi pusser opp for 70 milliarder i året. Stadig flere av disse milliardene går til organiserte kriminelle som ikke skryter på Facebook. «Det private byggemarkedet er fifty shades of grey og mye helsvart», sier Jonas Bals, og ham bør vi lytte til. Det gjør heldigvis Jonas Gahr Støre. Mer om det senere.
LES OGSÅ: Tiggere reagerer sterkt på NRK-dokumentar
Hver tredje krone som brukes på bygg og anlegg, unndras beskatning, sier skattedirektør Hans Christian Holthe. Det utgjør 130 til 140 milliarder i året. Mot det blekner alle skatteletter og luftige forslag i partiprogrammene.
I 2014 la Kripos fram en rapport om arbeidslivskriminalitet, på vegne av en rekke offentlige etater fra Mattilsynet til Skatteetaten. Rapporten beskriver tvangsarbeid under trusler om vold, enorme skatteunndragelser og trygdesvindel, mye drevet av svært tilpasningsdyktige multikriminelle nettverk. I hvitvaskingen av pengene får mange av dem hjelp av legale foretak som revisorer, advokater, regnskapsførere og leger.
LES OGSÅ: Hagen og Skjervold bak privat tiggeforbud i Oslo
«Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre oppdrag for private og det offentlige», skriver Kripos i forordet til rapporten.
I boken «Hvem skal bygge landet?» skriver Jonas Bals om litauere, ansatt i et norsk firma, som måtte betale deler av lønna tilbake til arbeidsgiver kontant, slik at lønnsdumpingen ikke skulle la seg spore. Nettverkene forfalsker lønningslister og ID-kort, lyver for Nav og truer arbeiderne til taushet.
Hvem skal bygge landet? Det skal ikke balkansk mafia, ufag-lærte litauere på svindellønn og folk på korte, uoversiktlige og utrygge kontrakter. Men det er det som skjer nå. De bygger dårlig og dyrt – også for det offentlige. Bals forteller om utlendinger som malte skoler i Oslo (under det forrige byrådet) for 4 kroner og 50 øre timen.
Jonas Bals er rådgiver for Jonas Gahr Støre. I åpningstalen til Arbeiderpartiets landsmøte torsdag, var det lett å høre et ekko av Bals og av de store fagforbundene. LO vet at det ikke vil hjelpe stort å sette en gjeng rumenere på flyet sørover. Det trengs tunge strukturelle grep; nye lover, bedre kontroll, strengere straffer – og flere fagorganiserte. Organisasjonsprosenten har falt sterkest og raskest i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten er mest utbredt. Det er en sammenheng.
Da Støre dagen før landsmøtet sa at Arbeiderpartiet vil doble skattefradraget for fagforeningskontingent, kalte VG det – på reportasjeplass – for «en fet sjekk til alle fagorganiserte». Venstrevridd presse, du liksom.
I virkeligheten er forslaget forskaling for å kunne reparere grunnmuren til Det norske hus, som er et velferdsbygg. I fjor sommer slo Riksrevisjonen fast at «et seriøst, godt og anstendig arbeidsliv er en forutsetning for å kunne videreføre den norske velferdsmodellen».
Riksrevisjonen var ikke imponert over den sittende regjerings innsats for å verne dette anstendige arbeidslivet. Det skjer for lite, og det skjer for sent. Konsekvensen er økt risiko «for at kriminelle aktører utkonkurrerer lovlig drevne virksomheter».
Regjeringen har gjort noe, men den har skygget unna de viktigste grepene. I 2011 var det dobbelt så mange bygningsarbeidere i bemanningsbyråer som i de seks største entreprenørselskapene i Oslo. I 2015 var de seks ganger så mange. Nå lover Støre å innskrenke byråenes handlefrihet, oppheve den generelle adgangen til midlertidig ansettelse og forby såkalte nulltimerskontrakter, hvor de ansatte ikke blir betalt mellom oppdragene, tiltak som den nåværende regjering har avvist.
Dette er ikke bare arbeidsmarkedspolitikk, det er kriminalpolitikk, og burde blitt applaudert av lov- og ordenspartiene. Det er enighet på Stortinget om at stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem. Sist sommer kom det nasjonale senteret for bekjempelse av slik kriminalitet på plass, ledet av Økokrim. Fem politidistrikt har fått såkalte a-krimenheter, som samarbeider med andre offentlige etater. I fjor avslørte de 254 kriminelle nettverk og saker.
Det ville vært fint om politiet fortsatt fikk konsentrere seg om dette arbeidet, og ikke ble presset av Dagsrevyen til å jage tiggere og trekkspillere.