Viking eller veiking, det er spørsmålet.
Det er første søndag i september. Sola skinner, iskremen har falt til ro i fordøyelsessystemet og sjøbadet lokker. Jeg betaler, trekker på meg badebuksa og hopper uti.
Mellom svømmetakene får jeg en idé.
Å svømme i Trondheimsfjorden i september? Kameratene på Østlandet aner ikke at det er 15 grader i vannet og 20 i sola. De kommer til å tro at det er det rene isbadet jeg har kastet meg ut i. Her er det duket for en vaskeekte lik-og-del-seanse. Med litt flaks kan jeg fange en bunt sjøgress med skjegget jeg prøver å gro. Mitt liv som draug, der har du en strøken tekst til skrytebildet.
Det er ingen vei tilbake. Jeg må i vannet igjen. «Kan du ta en Snap?», spør jeg samboeren min. «Det må bli en video». Hvordan skal de ellers se hvor upåvirket jeg er av det trønderske oseanet? Og joda, hun stiller opp. Jeg mistenker at hun ler litt av at svømmeturen ikke holder. Jeg må prale til familie og venner også. Det er verdt det. Vi med høydeskrekk får ikke tøffet oss så ofte.
«Du er gal», tikker det inn på mobilen. «Hvem er viking nå», sier jeg til meg selv.
Snart setter vi kursen mot ei hytte i havgapet. Der er det tolv grader i lufta og mindre i vannet. Viking eller veiking, det er spørsmålet. Lørdag morgen må jeg finne et svar.
Det blir ingen video denne gangen. På et bilde kan ingen høre at du skriker.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter