Nå får jeg endelig sjansen til å øve på å overleve sivilisasjonens sammenbrudd, tenkte jeg da strømmen gikk grytidlig en morgen.

Jeg ble nesten oppstemt, endelig får jeg bruk for vedovnen på kjøkkenet, jeg skal verken fryse eller gå glipp av morgenkaffen.

Pling, pling! Jøss, mobilen virket fortsatt! Tekstmelding fra Trønder-Energi nett, strømmen ville være tilbake klokken halv ti. Kriseøvelsen lå an til å bli skuffende kort, men likevel lang nok til at det fortsatt var vits i å fyre i ovnen.

Talglys ble tent og etter litt romstering i kjøkkenskapene, fant jeg kaffekjelen. Nå durte det i ovnen, og jeg kunne lese dagens avis i skjæret av fire talglys. Utenfor lå nabolaget mørklagt.

Les også: Redd noen skal «slå av Norge» fra utlandet

Plutselig kom en summelyd fra komfyren og et halvt sekund senere kom lyset. Strømmen var tilbake. Klokken var ikke mer enn halv åtte! Kaffevannet hadde ikke engang rukket å nå kokepunktet. Stemningen var brutt. Talglysene blafret flaue og hyttefølelsen var som blåst bort. Standhaftig fullførte jeg kaffekokingen på vedovnen.

Et kort strømbrudd en mørk vintermorgen kan sikkert de fleste akseptere og til og med oppfatte som kos. Men hvordan ligger vi an dersom det hadde gått dagevis uten strøm og hvor stor er risikoen for at det kan skje i stor målestokk?

Det korte svaret på de to spørsmålene er «dårlig» og «vet ikke». Vi er vant til at det meste rundt oss fungerer lettvint og effektivt takket være elektrisitet og trådløse nett. Viktige funksjoner er knyttet til nettverk og kabler med servere og leverandører rundt om i verden.

Les også denne kommentaren av Stein Arne Sæther: Ligner vi litt på Polen likevel?

Listen over samfunnskritiske tjenester er lang: Kraftforsyning, veg- og jernbanetrafikk, kystfart, luftfart, sentral kriseledelse og krisehåndtering, vannforsyning, bank- og finansvirksomhet, helse og omsorg, nødsentraler og nødnett.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land, samtidig har vi begrensede ressurser til å forsvare oss mot cyberangrep. Det gjør oss ekstra sårbare. Alt kan hackes.

Ifølge Adresseavisen uttalte professor Olav Lysne, da han nylig deltok på et seminar i Trondheim, at det i en hybridkrigsituasjon er fullt mulig å «slå av Norge» fra utlandet.

«Det går an å stoppe vannforsyningen, slå ut sykehusene, fly og kommunikasjon. Det rammer også de som skal drive kriseledelse. Da begynner folk etter kort tid å dø. Det blir mulig å spasere inn uten å løsne et skudd.»

Ikke skremsler fra en paranoid teknologipessimist, men konklusjonen fra en av landets fremste eksperter på samfunnssikkerhet.

Opptatt av debatt? Les også: På hvilket grunnlag kan Adressa sette seg til doms over en hel næring?

Hva skal vi gjøre? Direktoratet for sikkerhet og beredskap anbefaler at Ola og Kari skaffer seg ved- eller gassovn, vannkanner, lommelykt, nødaggregat og matlager i kjelleren for å takle større strømbrudd på opptil noen dager. Hvis utkoblingen skyldes snø, storm eller ras, er det dramatisk nok, men ikke full krise.

Verre er det å beskytte samfunnet mot scenarioet Lysne beskriver. Å avdigitalisere hele Norge er verken mulig eller ønskelig. Katta er ute av sekken, og vi har altfor stor nytte av teknologien. Det kan være grunn til å begrense hvor mange sensitive funksjoner som skal knyttes til nettet, og det er sikkert lurt å finne analoge reserveløsninger, men de fleste som forstår seg på dette, mener det skorter mest på bevissthet og kompetanse. Lysne har ledet utvalget som foreslår å innføre et digitalt grenseforsvar (DGF). Det skal gi E-tjenesten anledning til å overvåke all elektronisk informasjon inn og ut av Norge. Kanskje kan det hjelpe, men det gir ingen garanti.

Mer debatt: Jeg har sett presset. De voksne er nødt til å forstå at verden er et tøffere sted nå

Truslene er mange. Daglig stopper private og offentlige programmer hundrevis av angrep fra hackere og kriminelle aktører med økonomiske motiver. Samtidig blir mange angrep ikke oppdaget før de har gjort skade. Enda verre, vi kan være under angrep uten at vi vet det. Myndighetene peker ut Russland og Kina som stater med både kapasitet og motivasjon til å kunne lamme viktige samfunnsfunksjoner i Norge. Mulige fiender er kjappere til å utnytte informasjonsteknologien enn vi er til å sikre nettverkene våre.

Derfor vil regjeringen innføre Digitalt grenseforsvar. Det innebærer også potensial for overvåking av det meste vi nordmenn gjør digitalt og er svært omdiskutert. Er det prisen vi må betale for våre lettvinte liv?

Ingen kjenner fremtiden på dette området. Jeg er usikker på om det i lengden holder å ha vedovn på kjøkkenet.

Hør våre kommentatorer snakke om bioteknologi, kulturkamp, sjakk og OL

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter