Vi har vårt å slite med her i landet. Selv sliter jeg med et problem som de slipper å gruble på i Sør-Sudan, Somalia og Burundi: Hva gir du til en som har alt?
Jeg tenker ikke på konfirmantene, selv om også de er blitt mer kravstore med årene. Jeg tenker på godt voksne personer som har «runddag». Når slike anledninger nærmer seg, hører jeg stadig oftere folk som klager: Nei, hva skal vi gi? Hun har jo alt hun trenger.
Det var enklere før. Da feiret vi bursdagene til folk som røkte og drakk med begge hender, som hørte på Sex Pistols og ga blanke blaffen i om flisene på badet hadde riktig farge. De hadde forresten ikke fliser. Ikke alle hadde bad heller.
Den gangen var en kartong Lucky Strike kjøpt på tax free en storveies gave. Vi kunne ta med ei flaske billig vin, og alle var fornøyde, siden vi kunne bælme den på nachspielet. Hvis vi ville gjøre en ekstra innsats, kunne vi finne fram de råeste punksinglene våre og ta opp de beste låtene på kassett. Dermed hadde vi en gave til evig glede.
LES OGSÅ: Da Odd Reitan feiret 60-årsdag, inviterte han 200 gjester til Marbella
I helga skal jeg i bursdag hos en fyr som antakelig har kastet kassettene sine. Så langt har velstandsutviklingen kommet. Folk kaster glimrende musikk rett i restavfallet. Det eneste de tenker på, er om det kanskje fører til mer mikroplast i havet.
De røyker ikke lenger, og de nipper forsiktig til vinglasset bare hvis vinen er dyr. Folk som før røykte og drakk med begge hender, har til og med begynt å trene. De er blitt mer opptatt av håravfall og midjemål enn av «Anarchy In The UK».
Slike folk, som har alt og bare svetter for sin egen fornøyelses skyld, fortjener kanskje ikke annet enn en deodorant fra Rema.
LES OGSÅ: Dronning Sonja avsluttet 80-årsfeiringen med festmiddag på Bygdøy