På tide å spise opp maten

En tredjedel av maten vi produserer, havner i søpla. Har du dårlig samvittighet?

Saken oppdateres.

Flere panikkhamstret mat i dagene etter at koronatiltakene ble innført i redsel for at butikkene skulle gå tomme. Det skjedde selv om matkjedene forsikret om at det er nok mat. Kanskje er det bra at vi får kjenne på frykten for at matforsyningen ikke er et selvsagt gode. Flere generasjoner nordmenn har aldri opplevd å gå sulten over lang tid. Vi er i stedet blitt en bortskjemt gjeng som kaster to dager gammelt brød, halvbrune bananer og middagsrestene havner i den moderne kjøkkenkverna. Kanskje er det på tide å spise opp maten din?

LES OGSÅ: Åpner butikk med mat som ellers ville blitt kastet

Det er en del år siden jeg fôret hestene hjemme med eksotiske frukter. Det var ikke på grunn av fôrmangel, men fordi jeg syntes det var utrolig trist å se at mat – riktignok av litt varierende kvalitet – havnet rett i søppelkonteineren utenfor butikken. Det var en fryd å se hestene lange innpå ananas, gulrøtter, epler, pærer og andre sydlandske frukter av god kvalitet. Det formelig frådet rundt mulen på dyrene mens de inntok måltidet. Ja, det hendte at vi også renset bort et par kurver fra den kasserte jordbærkassa og fikk gratis bær til syltetøyet.

Jeg følte meg riktignok som en fattigsjel der jeg sto med hodet opp i konteineren og gravde etter godsakene. Butikkeieren var glad for at vi overtok noen av varene som var utgått på dato. Varer som var mer enn gode nok til dyrefôr. Jeg tenkte ofte at flere burde benyttet seg av muligheten, både for egen nytte, men mest fordi det er tragisk at en så stor andel av maten i butikken havner som avfall. Hvorfor klarer ikke butikkjedene og kundene å utnytte matvarene bedre? Er det ikke mulig å få til en gjenvinningsordning av all denne maten? Hva med å innføre vrakpant mat?

LES OGSÅ: Nå blir også grønnsaker som før ble sortert bort til mat

For oss i Norge er matsvinnet et luksusproblem. Vi tenker knapt over det når deler av middagen havner i søpla, sammen med to dager gammelt brød og noen lite fristende bananer. Oppmerksomheten rundt problemet har likevel fått flere til å «tøye» holdbarhetsdatoen og ikke kjøpe mer mat enn vi spiser opp. Ifølge Matprat.no kommer over 60 prosent av matsvinnet fra forbrukerne. Men også butikkene og produksjonsleddet er store matsløsere. Riktignok har de fleste butikker en liten hylle med halv pris på varer som er i ferd med å gå ut på dato, men det hindrer ikke at det meste havner som avfall.

Matsvinnet er omfattende, og det er urovekkende at det ikke får mer oppmerksomhet. Vi kaster en tredjedel av all mat som produseres. Det er et moralsk problem, men det påvirker også økonomien og klimaet. Det må være frustrerende for bonden å se at en del av maten de produserer, blir kastet. For deg som kunde betyr matsvinnet at prisen på mat også er høyere enn den trenger å være. Noen må betale for varene som kastes, og det er oss som kunder som tar den regningen. Ifølge FN utgjør mat som blir kastet åtte prosent av de globale klimagassutslippene. Selve produksjonen av mat utgjør også et betydelig klimaproblem.

LES OGSÅ: Ni av ti tar feil på dette spørsmålet om matavfall

Det har vært mye snakk om FNs bærekraftsmål med vekt på klimaendringer og fattigdomsbekjempelse. Det er mindre oppmerksomhet på ett av delmålene som går på matsvinn. Her har Norge forpliktet seg til blant annet å halvere andelen matsvinn pr. innbygger innen 2030 på verdensbasis. Vi må derfor ta vår del av jobben. Det er positivt at matvarebransjen og fem departementer har understreket denne forpliktelsen. Men dette må følges opp med tiltak. Det holder ikke med en oppfordring om at vi som forbrukere bør kaste mindre mat.

Det høres besnærende ut med en returordning for mat som ikke lenger kan selges som menneskemat, men det løser ikke problemet med at det produseres og tilbys mye mer mat enn vi spiser her hjemme. En slik ordning kan likevel bidra til at maten blir utnyttet bedre enn som forurensende avfall. Det kan for eksempel være som dyrefôr eller kompost.

Hovedproblemet er likevel at vi kjøper mer enn vi spiser, vi er mer kresne på matkvaliteten og ikke flinke nok til å utnytte mat som ikke lenger er helt fersk. Det krever en holdningsendring og bedre matkunnskap. I en hverdag der vi heller prioriterer billig og lettvint mat, kommer målet om en halvering av matsvinnet om ti år raskere enn vi er forberedt på. Med mindre vi ikke tar et alvorlig oppgjør med egne matvaner. Kanskje kan koronaepidemien få oss til å tenke oss om nesten gang før vi kaster halve middagen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå