Studenten som saksøkte Hist for en halv million kroner får ikke en krone.

Sør-Trøndelag tingrett vil heller ikke oppheve annulleringen av en eksamen som han avla. Dermed led studenten nederlag på alle punkter. Han slapp imidlertid å betale saksomkostninger. Av hensyn til rettssikkerheten mener retten at det er riktig at regelen om kostnadsdekning skal følges.

Forholdene som gjorde at studenten først ble dømt for datainnbrudd, og senere anla erstatningssak mot Hist, foregikk i 2014. Historien startet imidlertid mens studenten tok bachelorgraden ved en høyskole et annet sted i landet. Der kjøpte han seg en keylogger, en enhet som ser ut som en minnepenn, men som registrerer og lagrer alle tastetrykk brukeren foretar på en pc.

To stryk

Høsten 2013 startet han et masterstudium ved Hist. Etter at han strøk til eksamen i første semester, kom tankene om han kunne endre karakteren ved hjelp av keyloggeren. I januar 2014 plasserte han den ut på pc-er i en forelesningssal. Etter hvert kartla han passord og brukernavn til nærmere ti ansatte. Våren 2014 strøk han på nok en eksamen som han måtte ha.

Dette sier loven om juks, se paragraf 4-7

I høstsemestret 2014 konstruerte studenten en fiktiv undersøkelse om ansattes databruk og avtalte intervju med en administrativt ansatt som hadde tilgang på karaktersystemet. Under «intervjuet» plasserte han keyloggeren i hennes pc. Keyloggeren ble senere oppdaget og mistanken rettet seg mot den aktuelle studenten.

Tatt på fersken

Da han et par måneder senere tok kontakt for «oppfølgingsspørsmål», rigget politiet opp kamera på kontoret og overvåket møtet. Etterpå pågrep politi i sivil studenten utenfor skolen og fant keyloggeren. Studenten tilsto forholdet og Hist utestengte ham fra studier i ett år samtidig, og en eksamen fra høstsemesteret ble annullert. I juni i år ble han i Sør-Trøndelag tingrett dømt til 58 dagers samfunnsstraff for datainnbrudd.

Han gikk imidlertid til søksmål mot Hist for det han mente var en urettmessig utestenging og annullering av eksamen. Saksøkerens påstand i erstatningssaken var at han kun hadde til hensikt å endre karakterene, noe han var dømt for, og ikke ville jukse til eksamen. Argumentasjonen i retten var at han ikke kunne utestenges fordi loven definerer juks som knyttet til eksamensjuks, og ikke omfatter datainnbrudd for å tukle med karakterene.

- Snoking er juks

Retten har imidlertid kommet til at selv om det ikke fremkommer av ordlyden i bestemmelsene, må det forstås slik at man ikke har adgang til å endre karakterer gjennom å skaffe seg adgang til karaktersystemet. Dette er i seg selv nok til å fastslå at det er forsøk på juks, heter det i dommen. Retten mener studentens motiv er uinteressant, at han skaffet seg brukernavn og passord var i seg selv et forsøk på å jukse.

Tingretten mener for øvrig at studentens handlemåte sannsynliggjør at hans motiv også har vært å finne opplysninger som ville være til hjelp ved eksamen. Saksøkeren har en måned frist til å anke saken.