Dermed finnes det ingen oversikt over utslippene er i hver enkelt kommune i Norge. Siden 2012 er kommunal energi- og utslippsstatistikk ikke oppdatert - og statistikken etter 2012 regnes i dag som ikke gyldig.

Statistisk sentralbyrå (SSB) mente at deres egen kommunale energi- og utslippsstatistikk ikke var god nok. Den risikerte å bidra til feil informasjon, og den ble brukt til å måle noe den ikke var i stand til å måle.

Omtrentelige tall

- Vi så at statistikken ble brukt stadig mer intenst i blant annet kommunale klimaplaner, og utsagnskraften ble dermed svakere sett i forhold til bruken. Omtrentlige tall ble brukt til å beskrive utvikling i utslippene innenfor kommuner uten forbehold i tallene, uttaler Henning Høie, statistikkrådgiver i Seksjon for energi- og miljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Men det kommer en beregning eller analyse av utslippene på kommunenivå i løpet av desember. Dette blir derimot ikke offisiell SSB-statistikk.

- SSB utgir mange rapporter som er analyser, og som ikke regnes som statistikk. Når vi ikke vil kalle det offisiell statistikk, selv om systematiseringen av tallene ligner statistikk, er det av to grunner: For det første mener vi at tallenes kvalitet ikke vil tilfredsstille kravene i Code of Practice som vi er bundet av i vår statistikkproduksjon. For det andre gir en analyse med egen rapport bedre anledning til å forklare hvordan tallene skal tolkes, fortsetter Høie.

SE VIDEO: - Klimaforskninga minner om religion

LES ALT: Her ligger alle klimaartiklene som Oppdraget-gjengen har laget

- Røfflig forholder vi oss til tallet fra 2009

Trondheim kommune medgir at uten tallene fra Statistisk sentralbyrå har de ikke noe godt lokalt klimaregnskap.

- Vi venter på de nye SSB-tallene. Røfflig forholder vi oss til tallet fra 2009, da vi hadde et utslipp på rundt 590000 tonn CO2-ekvialtenter. Det vil være et viktig verktøy for oss å få fram et ordentlig tallgrunnlag. Men dette er kompliserte beregninger, og det er et internasjonalt problem å få til god statistikk rundt dette krevende temaet, sier Hans-Einar Lundli, avdelingsleder for klima ved miljøenheten i Trondheim kommune.

- Vi vet egentlig ikke noe om vi har gått opp eller ned i våre klimagassutslipp. Vi ligger nok ikke lavere enn 590000 tonn, men trolig rundt det samme, sier Lundli, som legger til at klimaplanen for Trondheim er under revidering. Den vil bli lagt ut til offentlig høring i mars/april neste år.

Gode tall nasjonalt

Den nye beregningen over klimagassutslippene som SSB kommer med vil være bedre når det gjelder utslipp fra oppvarming, og delvis på veitrafikk og jordbruk.

- I tillegg vil vi tilpasse oss den store usikkerheten ved at vi ikke gir tall for alle kildene, og vi vil slå sammen noen av de andre kildene i mer aggregerte grupper, sier Høie i SSB.

- Hvorfor er det så vanskelig å bergene klimagassutslippet?

- For store punktkilder er det naturligvis ikke så vanskelig, men for utslipp som er beregnet ut fra aktivitet er det vanskeligere fordi vi ikke vet nøyaktig hvor bilene kjører, hvordan bøndene håndterer gjødsla de forskjellige stedene, hvordan utslippsfaktorene for de forskjellige avfallsdeponiene varierer og så videre. På nasjonalt nivå finnes det gode tall for energivareforbruket, gjennomsnittsbetraktninger for gjødselhåndtering og gjennomsnittsfaktorer for avfallsdeponier og så videre. Derfor er de nasjonale tallene mer sikre, sier Høie.