- Vi har funnet et gen som er viktig for når laksen er kjønnsmoden og hvor stor den er, sier Kjetil Hindar som er forskningsleder i Norsk institutt for naturforskning (Nina). Han kaller funnet for sensasjonelt.
Kunnskapen kan være til hjelp for å gjenopprette og bevare villaksbestanden.
Jo lenger en laks oppholder seg i sjøen før den blir kjønnsmoden, jo større blir den, og desto flere avkom kan den få. Store laksehunner legger flere egg, og store laksehanner vinner lettere slåsskampen med andre gyteklare hanner i elva. Og forskjellen på om laksen blir liten eller stor skyldes ett enkelt gen. Genet forklarer ifølge forskerne hele 39 prosent av årsaken til at noen laks går opp elva til gyting etter ett år, og andre etter tre.
Store mengder rømt laks i norske elver
Stor forskjell på laks
Seks forskere fra Nina i Trondheim har i samarbeid med forskere fra andre forskningsinstitusjoner i Norge, Finland og Skottland funnet dette genet som blir regnet som oppsiktsvekkende. Funnet er publisert i det vitenskapelige magasinet Nature.
Hindar forklarer at laksen er en liten fisk når den går ut i sjøen. Da er laksen 12–15 centimeter lang og 30 gram tung.
- Så eksploderer veksten. En laks som har vært ett år i sjøen er på to-tre kilogram. Etter to år er laksen mellom fem og sju kilogram, og etter tre år i sjøen er laksen åtte kilo eller større.
- Den ene genvarianten vi har funnet øker alderen for når laksen går opp i elva for å gyte med ett år i gjennomsnitt, og det betyr flere kilogram ekstra, sier Kjetil Hindar.
Lite lus berget laksefisket
To sensasjoner
- Den ene sensasjonen er at det vanligvis er mange gener som bestemmer viktige egenskaper hos dyr og planter. Her har vi funnet ett gen med stor effekt. Den andre sensasjonen er at vi har skjønt hva som opprettholder genetisk variasjon i genet.
Kjetil Hindar forteller at de har funnet to varianter av dette genet og kaller det for storlaksvarianten og smålaksvarianten. En laks som har to storlaksvarianter av genet, kjønnsmodnes sent, mens en laks som har to smålaksvarianter av genet kjønnsmodnes tidlig.
- Det viser seg at hunnlaks som har en av hver genvariant vil bli stor, men en hann blir liten , forklarer Hindar. Forskerne mener det er sannsynlig at laks med begge genvariantene etterlater seg flest avkom. Slik mener han at begge varianter av genet bevares i bestanden.
Betydning for lakseforvaltning
- Hva betyr dette funnet?
- Det betyr nok aller mest for forskningen, men kan også få betydning for forvaltningen.
Kjetil Hindar regner med at storlakser oftere blir fisket enn smålakser. Det kan endre laksens genetikk. Om dette fisket skjer over mange generasjoner, vil det etter hvert redusere størrelsen til laksen.
- Nå kan vi overvåke om det skjer. Det kan også tenkes at kunnskapen kan brukes til å hjelpe naturen litt på vei for å reetablere storlaks i elver der den har dødd ut. På Sørlandet for eksempeldøde laksen ut fordi det lenge var for surt. Når vi kjenner dette genet og variasjonen mellom store og små laks, kan vi velge laks av begge varianter og overrepresenterte storlaksvarianten der det før var storlaks. Hindar mener denne kunnskapen kan gi forvaltningen et bedre grunnlag for å ta gode beslutninger for å opprettholde bærekraftige laksebestander.
Funnet av dette genet er resultat av forskningssamarbeidet mellom lakseøkologene hos Nina i Trondheim, Rådgivende Biologer i Bergen og laksegenetikere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Nofima og AquaGen på Ås.
Laksefiskerne i Trøndelag fikk en opptur i år, men det er langt igjen til rekordene