Spleiselaget mellom flere Namdals-kommuner, fylkeskommunen og Nord universitet er et pilotprosjekt man ikke har sett maken til i resten av landet.
- Hvis vi lykkes kan dette bli modell for andre distriktskommuner i Norge. Det er et stort behov for kompetanseutvikling i regionene. Vi flytter lærerutdanningen ut i distriktene på en måte som ikke er gjennomført i lengre og tunge utdanninger før. Sjansen for at dette blir en reell kompetanseheving i regionene er mye større enn om vi skulle hatt en distriktsbasert lærerutdanning med samlinger i Levanger, mener Thorshaug.
Les også: Spent på hvor mange som søker lærerutdanning i år
Flere jobbmuligheter
Lisa Mølleviks (25) store drøm er å bli pedagog, men på grunn av barn og store avstander til Levanger og Trondheim, har ikke det blitt noe av. Nå er hun kjempeglad for at hun får muligheten på den nye campusen i Rørvik.
- Dette gir meg en unik mulighet til å skape meg en komplett lærerutdanning på hjemplassen. Jeg er barne- og ungdomsarbeider ved Rørvik skole, men nå får jeg den utdanningen jeg ønsker meg. Jeg liker å være lærer, og dette vil gi meg flere jobbmuligheter i fremtiden, sier Møllevik.
Det er mye som skal på plass før oppstarten av grunnskolelærerutdanningen til høsten. I desember i fjor startet man opp med veileder- og mentorutdanning for lærere og barnehagelærere i Ytre Namdal med hele 39 studenter.
- Et imponerende antall, sier studieleder Arve Thorshaug ved Nord universitet (tidigere HiNT, journ.anm.).
Gjennom veileder- og mentorutdanningen oppgraderes regionens skoler og barnehager til å møte utfordringene som nyutdannede lærere og barnehagelærere møter i sin første praksis etter utdanning. Samtidig gis den regionale lærerutdanningens praksisskoler kompetanse til å veilede studenter fra den nye lærerutdanningen.
- Vi har en viktig regional samfunnsrolle og skal være en aktiv samfunnsaktør der vi ønsker at regionene skal være godt rustet med godt utdannet lærere, sier Thorshaug.
Les også: Mattelæreren må ha utdanning i matte
Mangel på lærere
Fra 2016 må du ha karakteren 4 for å komme inn på lærerutdanningen. Derfor starter i disse dager et forkurs ved Ytre Namdal videregående skole for søkere som ikke oppfyller de nye kravene. Tidligere rektor Ivar Hatland er koordinator for kompetanseutvikling i Ytre Namdal, og har vært med på å mobilisere en større satsing for å hjelpe potensielle søkere til å innfri karakterkravene
- Det er helheten som gjør satsingen på en ny grunnskolelærerutdanning i Ytre Namdal hel spesiell, sier Hatland.
- Vi har allerede startet veileder- og mentorutdanningen, som gjør at vi får robuste øvingsskoler. Vi er også i gang med kvalifiseringsprosjektet, som skal gi studentene studiekompetanse til å komme seg inn på lærerutdanningen som skal fullføres over fem år. Vi har gjort det slik for at folk får en mulighet til å jobbe ved siden av.
Hatland sier det blir mangel på lærere i fremtiden. Søkergrunnlaget går ned og det er stadig færre fra distriktet som tar lærerutdanning på ordinære campuser. I tillegg er det en del lærere som blir pensjonister i årene som kommer.
- Det var i lys av dette vi så behovet for å gjøre noe. Nord universitet ser på dette som en modell som også kan tilbys andre regioner, sier Hatland.
- I vår region er det en del barnehagelærere som ikke har norsk og matte som kreves. Vi ser nå muligheten for at også disse blir med på videreutdanningen. Dermed får helt ferske studenter deler av studiet sammen med erfarne pedagoger. Det øker kvaliteten for dem som tar grunnutdanningen.
Les også: Lærerutdanningene øker mest
Bidrar til vekst
Utviklingsleder Ingunn Back ved Ytre Namdal videregående skole har koordineringsansvaret for å kvalifisere de som vil inn på den nye distriktsbaserte lærerutdanningen.
- Dette er kjempeviktig for vårt samfunnsoppdrag og rollen vi skal spille i lokalsamfunnet. Det er våre lærere som skal sørge for å kvalifisere de nye studentene slik at de får generell studiekompetanse eller får mulighet til å forbedre karakterene i matte og norsk.
Ytre Namdal videregående skole stiller både lokaler og utstyr til disposisjon uten at det koster noe.
- Det viktigste for oss er å bidra til vekst i regionen. Vi får aldri nok folk med kompetanse, og for en region i vekst er det viktig å vise til at vi har stabile lærerkrefter og gode skoler, sier utviklingsleder Ingunn Back.
