Tirsdag formiddag legger kommunal- og moderniseringsministeren frem forslag om hvor mange regioner han mener fremtidens Norge bør ha.

Selv ville han og regjeringsmakker Fremskrittspartiet helst ha kuttet bort ett av de tre styringsnivåene som driver dagens Norge, nemlig fylkeskommunene. Det får han ikke til fordi det er det ikke flertall for i Stortinget. Men i stedet vil han senke antallet regioner fra dagens 19 fylkeskommuner og ned til et nivå som angivelig skal gjøre det enklere å få fortgang i mange prosjekter som i dag lider under komplekse beslutningsstrukturer. Tallet avslører han på en pressekonferanse.

Den rødgrønne regjeringen greide aldri å gjennomføre noen regionreform de åtte årene den satt.

Mye tar altfor lang tid på grunn av mange involverte

-  Det finnes mange eksempler på at samferdselsprosjekter og andre utbyggingsprosjekter tar for lang tid, fordi samhandlingen mellom fylker, kommuner, regioner og stat ikke er god nok. Ett eksempel har Aftenposten omtalt tidligere, Fornebubanen. Der har man holdt på i 25 år og der har alle organene som har vært involvert hatt store problemer med å bli enige seg i mellom.

Sanner viser også til at når for eksempel Nordland fylke skal ha møter med NVE om kraftutbygging, havner det på bordet til to NVE-organer - Region Midt og Region Nord - to av ialt fem NVE-regioner. Disse kan ha motstridende interesser overfor det offentlIige.

Mange forskjellige regionstørrelser i dag

IMDI - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - opererer med seks regioner. Forbrukerrådet har 10, arbeidstilsynet har syv. Heimevernet har 17.

Men mange har fem. Øst. Sør. Vest. Midt. Nord. Hva med tallet fem?

- Det blir flere enn fem, fastslår Sanner. Men færre enn 19:

- Vi legger nå frem et forslag til en regionrefom hvor vi tallsetter hvor mange regioner vi mener Norge skal ha, og hvis vi får gjennomført dette, vil Regjeringen også gå igjennom «regional-stat» med sikte på å få en mer sammenfallende struktur. Men det er ikke mulig med 19 fylkeskommuner, fordi mange av de statlige etatene har oganisert seg med færre strukturer og det er ikke aktuelt å dele opp disse etatene ytterligere.

- Mange irriterer seg over at ting tar for lang tid

- Hvordan vil færre regioner enn dagens 19 føre til at f. eks arbeidet med Fornebubanen går raskere?

- Fordi man vil få en bedre samhandling mellom regionene og de statlige etatene. I dag er det for mange ulike kommuner, fylker, regional-stat, som er inne, og det gjør at mye tar for lang tid.

- For vanlige folk kan dette trolig oppleves som noe som foregår utenfor deres domene, langt oppe i offentlig forvaltning. På hvilke områder vil folk kunne merke at Norge får en ny regionstruktur?

- Det blir økt gjennomføringskraft i det offentlige. Mange irriterer seg over at ting tar for lang tid, og en av grunnene til dette er måten det offentlige organiserer seg på. Farten kommer til å øke. Dette har også Produktivitetskommisjonen tatt opp i sin siste rapport, hvor de nettopp trekker frem at måten Staten er organisert på, er for kostbar og tar for mye tid.

Kommunalminister Sanner kommer ikke nå til å foreslå en ny fylkesstruktur. Dette skal fortsatt basere seg på frivillighet, slik tilfellet er med kommunereformen.

Nye fylkesmenn som nå blir utnevnt, får bare en midlertidig ansettelse. Allerede deler de to Agder-fylkene felles fylkesmann, og totaltallet skal nok ned kraftig, hvis Sanner får det som han vil, uansett fylkesstruktur.

- Fylkesmennene er med i koordineringen i de statlige etatene, så her finner vi trolig noe av forklaringen på at mange prosjekter tar for lang tid. Jeg er klar på at vi trenger en helt ny regionstruktur.

Tirsdag kveld klokken 19 arrangerer NRK, Adresseavisen og Trønder-Avisa debattmøte på Stiklestad. Temaet er den eventuelle sammenslåingen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Du kan følge møtet direkte på adressa.no.

Hør Adresseavisens kommentatorer på podcast