Den middelaldrende kvinnen står sammen med sin venninne i parken ved Promenade Anglais.
Hun heter Marylene, venninnen Mireille. Det synes de holder.
Først søndag morgen åpnet parken igjen etter terroren. I løpet av noen timer har nok minnested vokst frem, med blomster og en stor, håndskrevet plakat. Teksten er rettet mot de mange barna som ble ofre for terroren.
Langsomt blir livet «litt» normalt i Nice
Tror franske idealer vil overleve terroren
Gud venter på barna
Stemmen brister når den middelaldrende kvinnen leser høyt for sin venninne: Vi i Nice gråter tårer av smerte og raseri. Gud venter på dere, i hans kongerike vil dere få et nytt liv. Dere vil alltid være våre helter.
Mannen som har skrevet teksten, hadde en god kamerat som mistet et barn.
- En annen mann mistet hele sin familie, forteller Marylene. – Sine foreldre, sine svigerforeldre, kona og barna.
En eldre mann blander seg inn i samtalen.
- Charlie Hebdo var på en måte målrettet. Her gikk terroristen løs på alt og alle. Han rammet tilfeldig og styrte bilen etter så mange som mulig.
Den eldre mannen var selv på promenaden torsdag kveld
Så ødelagte kropper
- Jeg så likene og de istykkerslåtte kroppene. Det var grusomt, sier han.
Samtidig som byen Nice er i ferd med å finne tilbake til det normale livet, synker katastrofens omfang og konsekvenser inn hos folk.
Kunstneren Martine, fra nabobyen Cannes, mener folk har vanskelig for å sette ord på det de føler. Hun har spent opp en duk i parken og satt frem pensler og malingbokser.
Barn og voksne maler bokstaver, hjerter og fredstegn. I love Nice, Vive la liberté.
- Jeg tror dette er god terapi. Folk får utløp for følelsene sine, forklarer hun.
Svever mellom liv og død
Når blåblysene blinker like ved parken, er det ikke et varsel om fare. Det er Frankrikes helseminister Marisol Toraine som kommer for å legge ned blomster. Hun gir pressen en oppsummering av situasjonen på sykehusene: 85 er innlagt. 18 av de sårete svever ennå mellom liv og død. Blant dem er ett barn.
Blant de drepte, er mer enn ti barn. Lokalavisen Nice Matin har begynt å identifisere dem. Yannis, 4 år. Amy, 12 år, Mehdi, 12 år.
Angrepet mot barna opprører de to kvinnene aller mest. De er redde.
– Hva slags fremtid blir det for de små som vokser opp? Hvor skal foreldrene la dem være? De er ikke trygge noen steder.
- Frankrike er «kaputt»
Det er andre gang helseministeren besøker Nice etter massakren. Presidenten, Francois Hollande, har vært her. Og statsminister Manuel Vals.
Det gjør ikke inntrykk på kafevertinnen Jackie. Terrornatten fikk hun kafeen, i en sidegate til Promenade des Anglais, fylt av flyktende mennesker.
- Politikerne har skylden, sier hun.
- De er udugelige. Jeg er gammel. Men jeg er redd, og har ikke noe håp for Frankrike. Landet er «kaputt».
- Vi unge vil videre
Heller ikke Laure Meunier (29) er imponert over politikerne.
- De legger ansvaret på hverandre og bruker terroren i det politiske spillet.
Men hun og søsteren Laetitia Mansard (23) tror det først og fremst er de eldre som er redde. De bor i en landsby utenfor Cannes, men studerer i Nice. Terrornatten opplevde venner av dem panikken på Promenade des Anglais. En av dem ble skadet.
Laure, som studere katastrofepsykologi og kulturelle forskjeller, mener at det i mediene foregår sammenblanding av islamsk ideologi og galskap.
- Terroristen var under psykiatrisk behandling. Han var kjent som en voldelig småkriminell, han gikk ut med damer, besøkte ikke moskeen og leste ikke Koranen. Plutselig, bare like før terrorhandlingen, skal han ha blitt tilhenger av IS. Nå føler mange helt vanlige, uskyldige muslimer skyld for det som har skjedd. Men jeg tror han først og fremst var gal. Men nå hevder IS at han var en soldat i deres tjeneste.
Intellektuell fattigdom
Hun tror manglende faktainformasjon gjør klimaet i landet mer spent og polarisert.
- Det er ikke politisk korrekt å si det, men vi har også intellektuell fattigdom her i landet. Store, vanskeligstilte grupper faller utenfor utdanningssystemet. Det gjelder både franskmenn og folk med innvandrerbakgrunn. De blir sårbare for påvirkning – på den ene siden rasistiske strømninger og den andre siden fundamentalistisk propaganda fra IS. Og rasistene blir redde.
Men ikke Laure og Laetitia.
- Jeg tror vi unge i Frankrike heller blir inspirert til å reise oss og vise at vi vil gå videre med livene våre. En ekspert på fundamentalistisk islam her i Frankrike har sagt: Døden er for IS det livet er for oss.