Bystyrekomiteene skal fungere som «politiske verksteder der saker diskuteres og belyses før de oversendes bystyret».
På selvstendig grunnlag kan de løfte frem egne saker, såkalte «komitéinitiativ». Men engasjementet varierer: Hittil i år har ingen av komiteene tatt slike initiativ, viser en gjennomgang Adresseavisen har gjort.
- Det er for dårlig. Komiteene var tenkt som idéverksted. Det er de ikke i dag. De fleste partier er bundet opp i flertallet, og der stopper en del: For hva tør man ta opp når det meste er avgjort i budsjett og avtaler? spør Nilsen, som leder kultur-, idretts- og friluftslivskomiteen.
- Er det ikke ditt ansvar som komitéleder å ta flere initiativ?
- Jeg er ikke feilfri, og har mye å lære. Men når det ikke er tatt ett eneste initiativ, så er det systemet som er feil, sier Nilsen.
Les også: Politikerne må bruke makta vi har gitt dem
Vil fremme initiativ nå
Leder Ferhat Güven (Ap) i byutviklingskomiteen sier de skal forsøke å få til et komitéinitiativ snart.
- Dette er noe vi definitivt kan bli flinkere på, sier Güven.
Berit Tiller (H), leder i finans- og næringskomiteen, sier de trolig vil fremme et komitéinitiativ om sykefravær på neste møte.
- Men jeg leser «politisk verksted» som mer enn å fremme komitéinitiativ, kommenterer Tiller.
Hennes komité er blant de mest aktive i å skaffe seg kunnskap også utenfor rådhusets vegger: I første halvår har de vært på fem befaringer samt hatt 12 opplæringer. Güvens komité har bare vært på én befaring denne våren. Til gjengjeld har de flest opplæringer på rådhuset, og de drar på besøk enkeltvis.
Se hele «regnskapet» for komiteene her:
Mange måter å påvirke
Marte Løvik (Sp), leder i helse- og velferdskomiteen, sier det er mange andre måter å påvirke på:
- Vi tar opp saker via formannskapet, eller direkte i bystyret som kortspørsmål, privat forslag eller interpellasjoner. Dagens komiteer fungerer godt, og vi kan i stor grad sette agenda, mener Løvik, som tar medlemmene med på befaring så å si på hvert eneste møte.
Komitéleder Eirik Schrøder (Ap) i oppvekstkomiteen sier politikernes forslag som ble behandlet i forbindelse med budsjettet, tok unna mange saker som kunne vært aktuelle som komitéinitiativ.
- Vi har mange orienteringer om viktige saker tidlig i prosessene, og derfor er slike initiativ mindre nødvendige, sier komitéleder Eirik Schrøder (Ap).
- Fungerer for svakt
NTNU-professor Anders Todal Jenssen mener bystyret burde ha en utredningsressurs slik at man styrker de folkevalgte vis-à-vis rådmannsstaben.
- Rådmannen er veldig sterk. Han har god utredningskapasitet, og det er sjelden komitémedlemmene har slik kunnskap, sier han.
- Fungerer komiteene godt?
- Vi har en del eksempler på at de fungerer altfor svakt. Utbygging av Brattøra er et eksempel. Når politikerne er overrasket over hvordan enkelte bygg har blitt, har noen sovet i timen. Bedre utredingsressurser i bystyret vil gi dem muligheten til å sjekke innstillingene fra rådmannen bedre, og det vil gjøre debatten friskere og mer opplyst. Når man ser hvor mye papirer de stakkars politikerne sitter med, skjønner jeg godt at de er bakpå, sier Todal Jenssen.
Bare halvparten endres
Adresseavisen har gjennomgått alle vårens møteprotokoller for de fem komiteene: Rundt 150 saker er behandlet på totalt 32 møter. I halvparten av sakene endres ikke rådmannens innstilling. Dette gjelder ofte rapporter som gis «til orientering», sluttbehandlinger i reguleringssaker, nye veinavn eller endringer i vedtekter.
- Det er for få saker i komiteene – og de sakene vi har, er ofte navnevalg eller rapporter som bare skal tas til orientering. Dette diskuterte vi allerede på 90-tallet. Ingen ting har endret seg, sier Svein-Otto Nilsen.
Han og flere komitéledere mener en del av det som behandles i formannskapet i dag, som for eksempel Overvik-saken, burde vært innom komiteene.
- Jeg tror komiteene i sin nåværende form bør legges ned, og kanskje erstattes av avdelingsstyrer med flere saker og mer beslutningsmyndighet, foreslår Nilsen.
- Kan bli misvisende
Oppvekstkomiteen har færrest saker, men de endrer på de fleste innstillingene:
- Dette gjenspeiler en svært engasjert komité, samtidig som vi har behandlet store og viktige saker denne våren, kommenterer Schrøder.
Byutviklingskomiteen har klart flest saker:
- De fleste av våre saker er av teknisk karakter. Som regel er vi enig med rådmannen i den faglige anbefalingen, mens vi i andre tilfeller ser behov for å endre innstillingen, kommenterer Güven.
Berit Tiller mener en ren telling av saker kan bli misvisende.
- En del saker er enkle eller vi er enige i innstillingen, og da er det ingen grunn til å endre den. Andre saker er kompliserte og krever en annen behandling. Dessuten må en forvente at administrasjonen gir faglig gode råd, sier Tiller.
Hun nevner gründerstrategien som eksempel på en sak som ble behandlet i tre møter: Som komitéleder ba hun om utsettelse i bystyret for å få en grundigere behandling i komiteen. Først hadde de en generell debatt, deretter en workshop, og i siste møte en debatt om konkrete forslag. Underveis inviterte de til åpen høring.
- Todal Jenssen, hva tenker du om at halvparten av sakene glir gjennom?
- Det er ganske naturlig gitt hva slags saker de fleste komiteene får. Det handler mye om praktisk politikk, sier professoren.