Årlig blir nærmere omkring 600 eldre pasienter med hoftebruddskader behandlet ved St. Olavs Hospital.

Ortopedisk avdeling behandler bare bruddskadene og har ingen ekspertise på geriatrisk oppfølging. Samtidig har geriatrisk avdeling ved sykehuset ikke kapasitet til å behandle dem. Sykehusledelsen har avslått søknaden om å opprette en stilling for geriater (lege med spesialitet i geriatri) og geriatrisk sykepleiere ved ortopedisk avdeling. Den årlige kostnaden var beregnet til 2,5 millioner kroner.

Brudd er farlig for eldre

- Det er forferdelig leit. Dette er penger som kunne hjulpet veldig mange eldre, sier Ingvild Saltvedt, sjef for geriatrisk avdeling.

- En yngre pasient kan få full førlighet etter en hofteoperasjon. Med eldre er det mye mer komplisert. Mye annet spiller inn. Dødeligheten like etter operasjon og i årene etter, er langt høyere enn for andre eldre, særlig når det gjelder menn. Denne pasientgruppen får også dårligere livskvalitet og ender på sykehjem i langt større grad. Hoftebrudd kan lett forverre livssituasjonen for eldre mennesker gjennom et mer stillesittende og inaktivt liv.

- Hva kan en geriater gjøre for en pasient som er behandlet for hoftebrudd?

- Eldre og skrøpelige pasienter har ofte flere lidelser. Hos oss har vi tverrfaglige team med geriater, geriatrisk sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut som gjør en helthetlig vurdering av pasienten. Vi lager en plan på kort og lang sikt for den enkelte. Vi må lage andre målsettinger for en bestemor som spiller fotball med barnebarna, enn for en som er syk og svak og kanskje har en alvorlig kronisk sykdom.

- Vi jobber systematisk, sorterer problemene, plukker vekk medisiner og tilpasser nye. Når pasienten skrives ut, har vi nær kontakt med primærhelsetjenesten for den videre oppfølging. Det beste, både for pasienten for kommuneøkonomien, er at vedkommende kan klare seg hjemme etter sykehusbehandlingen, sier Ingvild Saltvedt. Hun er bekymret for at eldre pasienter lett taper i prioriteringene når de blir satt opp mot andre grupper i helsevesenet.

Opprettet senger – og la ned

I fjor ble det internasjonal oppmerksomhet rundt forskning på geriatrisk oppfølging av bruddpasienter ved St. Olavs Hospital. Det skjedde etter at studien ble presentert i Lancet, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter. I forbindelse med studien ble det opprettet en geriatrisk post med fem sengeplasser for bruddpasienter på sykehuset. Da studien var over ble posten lagt ned.

Ingvild Saltvedt mener det et stort paradoks.

Sparer penger

- Forskningen vår viste at geriatrisk oppfølging ga de eldre bedre mobilitet og funksjonsevne, mindre angst for å falle og færre nye innleggelser etter operasjonen. I gjennomsnitt lå disse pasientene 18 færre døgn på sykehus og sykehjem enn bruddpasientene som ikke fikk oppfølging av geriater. Dette betyr store besparelser for helsevesenet.

LES OGSÅ: Livs(g)lede for eldre (kronikk)

I forbindelse med forskningsprosjektet ble det også utført en helseøkonomisk studie. Ekspertise fra NTNU fant ut at helsevesenet ville spare seks millioner kroner på at de eldre hoftebruddpasientene ved St. Olavs  Hospital fikk geriatrisk oppfølging. Besparelsen var imidlertid for kommunene, sykehuset ville i beste fall gå i null.

Fortvilt ortoped

- Vi forsker for å forbedre behandlingen av pasientene. Da er det frustrerende at sykehuset ikke følger opp når vi kan vise til så klare positive resultater, sier overlege ved ortopedisk avdeling, Lars Gunnar Johnsen. Han er en av forskerne bak studien.

- Det er ekstremt nyttig med geriatrisk oppfølging. Dette er en pasientgruppe som vil vokse mye fremover med eldrebølgen. Andre sykehus oppretter geriatriske behandlingsenheter for bruddpasienter, mens St. Olavs Hospital som har gått i bresjen og gjort forskningen ikke gjør det. Fagfolk utenfra som kommer hit på studietur blir nokså overrasket når de får vite at behandlingstilbudet er nedlagt.

- Et prioriteringsdilemma

- Jeg tror ingen ved sykehuset tviler på nytten av et geriatrisk team ved ortopedisk avdeling, men det er et prioriteringsdilemma, sier klinikksjef Vigleik Jessen.

- Hvorfor innføres ikke ordningen når forskningen viser at det er bra for pasienten og sparer samfunnet for millioner av helsekroner?

- Siden studien er det gjort en rekke endringer i behandlingsmetoden for eldre lårhalspasienter. Derfor er det usikkert hvor stor den positive effekten vil være nå. Men sannsynligvis ville det vært en gevinst å ha et ortogeriatrisk team. Hadde vi hatt pengene, ville vi etablert det, sier klinikksjef Jessen ved ortopedisk avdeling.

- Er eldre nedprioritert?

- Nei. Sykehusbudsjettet skal dekke mange gode formål. Forbedringer i behandling skjer hele tiden. Sykehuset skal satse på psykiatri, vi skal innføre immunterapi for lungekreftpasienter og så videre. Ambisjonene er større enn vi har penger til.

- Blir ikke tilbudet prioritert fordi besparelsene kommer kommunene til gode, og ikke sykehuset?

- Nei. Men det er enklere for oss å si ja til nye behandlingsformer som betaler seg selv gjennom stykkprisfinansieringen, enn noe som belaster budsjettet. Hvis vi bruker 2,5 millioner på et ortogeriatrisk team, får vi ikke de pengene tilbake. Det finnes ikke mekanismer som fanger opp forbindelsen mellom sykehusene og primærhelsetjenesten. Vi får ikke nytte av at kommunene sparer penger på nye behandling.

- Er det ikke ironisk at andre sykehus innfører geriatrisk behandling ved ortopedisk avdeling, mens St. Olavs Hospital som er i spissen på forskningen på dette, ikke har råd?

- Jeg er enig i at det kan se litt rart ut og sannsynligvis vil et slikt tilbud komme på et tidspunkt. Den faglige utviklingen går i den retningen, sier Vigleik Jessen.

Overlege Lars Gunnar Johnsen synes det er frustrerende at St. Olavs Hospital ikke tar i bruk et tilbudet som forskningen viser både er bra for pasienten og besparende. Foto: Morten Antonsen