Massedrapsmannen er sterkt behandlingstrengende, mener Setsaas.

- Jeg vil understreke at jeg ikke har undersøkt mannen, sier psykiateren som fulgte store deler av rettssaken da Anders Behring Breivik ble dømt i Oslo tingrett i 2012.

- Slik han fremstår i retten nå er jeg alvorlig bekymret for hans psykiske helse. Han lider av realitetsbrist og virker paranoid og psykotisk, men mener selv har er psykisk frisk.

- Hvordan rimer din vurdering av psykose med at han har meningsfeller og tilhengere for sine ideer?

- Noen få kan ha slike ekstreme tanker og holdninger, men det er et stort sprang fra holdninger til handlinger. Normalt vil en person over noe tid være mottagelig for korreksjoner, men Breivik er definitivt ikke det. Han har ikke lært noe av samfunnets reaksjoner, og forsvarer fortsatt sine ugjerninger som riktige og nødvendige. Man skal være ytterst forsiktig med å sykeliggjøre politiske og religiøse meninger, men i Breviks tilfelle henger forestillingene sammen med handlingene hans. Dette har ikke endret seg over disse årene, og derfor er det  fortsatt en stor fare.

Strid om tilregnelighet

I rettssaken etter massedrapene oppsto en heftig debatt om Anders Behring Breivik var tilregnelig eller ikke. De psykiatrisk sakkyndiges diagnostikk var at han var schizofren paranoid og psykotisk. Konklusjonen ble godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.

Retten oppnevnte imidlertid nye sakkyndige som konkluderte at massedrapsmannen ikke var psykotisk, men led av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsisisstisk personlighetsforstyrrelse. Retten vurderte ham som tilregnelig, og dermed kunne dømmes til fengselsstraff.

- Skeptisk til tilregnelighet

Setsaas har vært skeptisk til rettens vurdering av tilregnelighet, og sier han fortsatt er det.

- Jeg mener det er betydelig tvil om hans tilregnelighet. Hvis han var tilregnelig i 2011, ville jeg forventet at han burde vært bedre i dag. I stedet ser vi at han står fast på sitt. Det er ingen tegn til anger. Snarere tvert imot. Han har hatt betydelig tid og rammebetingelser for å kunne reflektere over sine handlinger. I stedet er han enda mer opptatt av å forsvare sine handlinger som rasjonelle og nødvendige.

Psykiateren understreker at det er retten som tar stilling til spørsmålet om tilregnelighet, ikke psykiatrien eller de sakkyndige. De sakkyndige utreder personen psykiske tilstand, og det er rettens grunnlag for å avgjøre om personen er tilregnelig eller ikke.

- Selv om psykiatrisk sakkyndige mener at personen er psykotisk, betyr ikke det nødvendigvis at retten mener vedkommende er utilregnelig. Det er ikke tilstrekkelig å ha en psykotisk lidelse. For å bli vurdert utilregnelig må personen ha vist positive psykotiske symptomer og vært uten evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverden på gjerningstidspunktet.

- Stemningsbølge

Michael Setsaas mener det under den første rettssaken var en stemningsbølge for at Breivik skulle bli dømt til fengselsstraff og ikke til behandling for sine handlinger.

- I likhet med mange andre opplevde jeg at det var en betydelig opinion for at han skulle kjennes tilregnelig og bli straffet. Jeg tror absolutt det hadde betydning for utviklingen av saken. Jeg synes det er beklagelig at det ikke ble noen anke av tingrettens dom. Saken ville stått seg bedre på behandling i begge rettsinstanser. Det ville gitt en viss tid der man ytterligere kunne utredet hans psykiske helse.

- Nyanseforskjeller

- Mener du at de to psykiaterne som ble oppnevnt i tillegg til de to første lot seg påvirke av en stemningsbølge?

- Nei, det mener jeg ikke. Og det er ikke slik at de kom til motsatte konklusjoner. I virkeligheten ligger ikke disse tilstandene så langt fra hverandre i det psykiatriske landskapet. Paranoid schizofreni og sosial og narsissistiske personlighetsforstyrrelse er lidelser som delvis ligner på hverandre. Det kan være utfordrende å skjelne mellom disse i en utredning. I rettens vurdering av tilregnelighet eller ikke, vil imidlertid disse tilstandene kunne veie forskjellig, sier Michael Setsaas.