- Jeg vil ikke foregripe domstolens behandling her, men vi vil følge nøye med utfallet for å vurdere om det er behov for oppfølging fra lovgivers side, sier leder i Stortingets justiskomité Hadia Tajik, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
Fem spørsmål om politihackingen
Nordmennene oppsøkte overgrepsbilder på det mørke nettet, da de ble infisert med et dataprogram fra amerikanske FBI. Programmet tok seg inn på pc-ene deres, som sto i Norge, og hentet ut informasjon, blant annet en IP-adresse som identifiserte dem.
Utfordrer kompetanse
De norske Playpen-sakene har oppstått i skjæringspunktet mellom en relativt ny teknologi, avanserte politimetoder, amerikansk rett og norsk jus
Hadia Tajik beskriver saken som «kompleks» for rettssystemet, men vil ikke uten videre anbefale at man oppretter egne særdomstoler for i saker hvor det er brukt avanserte nye politimetoder.
- Alle nye etterforskningsmetoder vil utfordre kompetansen også innenfor domstolene. Så langt har vår vurdering vært at domstolen ikke skal brytes opp i ulike særdomstoler for ulike sakstyper, eller for datametoder.
- Veldig alvorlig
Nylig fortalte Adresseavisen at mennene ble siktet med hackingen som utgangspunkt, uten at forsvarerne eller domstolen fikk opplysningene fra politiet. På spørsmål om domstolen har god nok teknologisk kompetanse til å stille spørsmål ved opprinnelsen til et slikt IP-bevis, svarer sorenskriver Leif O. Østerbø i Sør-Trøndelag tingrett slik:
- Det er ikke mulig for domstolen å avdekke problemstillingene uten at aktørene formidler nødvendig informasjon om det. Dersom domstolen får de relevante opplysninger er dette håndterbart.
Vil ikke regulere
Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen åpner i utgangspunktet ikke for regulering av politiets adgang til å bruke opplysninger fra utlandet.
- Jeg er ikke overbevist om at det er nødvendig med en særskilt regulering av bevis som stammer fra internasjonale partnere, sier Amundsen.
Statsråden opplyser imidlertid at det pågår en gjennomgang av dagens bevisregler.
- I forbindelse med oppfølgningen av ny straffeprosesslov, som nå er på høring, vil departementet foreta en fornyet og fullstendig vurdering av om det er nødvendig med mer utførlige bevisregler enn i gjeldende straffeprosesslov, sier Justis- og beredskapsministeren.
Kan få etterspill
Lederen for justiskomiteen sier at Norges bruk av opplysninger fra internasjonalt samarbeid hviler på at dette går korrekt for seg, der etterforskningen skjer.
- Vi har ikke stilt betingelser for slikt samarbeid, men forutsatt at politiet i de respektive landene følger sine egne lands lover, sier Hadia Tajik.
Kritisk til hacking
Krever svar om hacking
IP-adressene, som ble brukt til å straffeforfølge minst sju nordmenn, ble imidlertid skaffet ved at FBI hacket pc-er på norsk jord.
Amerikansk politi har ingen myndighet innenfor Norges grenser, ifølge jusprofessor Jon Petter Rui. Det er norsk lov som gjelder på norsk jord, opplyser han. Metoden som FBI brukte, kalles dataavlesing, og var ikke tillatt i Norge da dette skjedde i 2015. Etter en lovendring i fjor, er det nå tillatt for norsk politi.
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter mener det er kritikkverdig at ikke alle opplysninger om hvordan bevisene ble anskaffet, har blitt gjort kjent.
- Kripos eller andre bør alltid redegjøre for hvordan bevis er fremskaffet, sier lederen for justiskomiteen Hadia Tajik.
Kripos har ikke ønsket å kommentere hvorfor opplysningene om den amerikanske hackingen ikke ble oppgitt. Det Nasjonale Statsadvokatembetet i Oslo har påtalemessig overoppsyn med Kripos. Adresseavisen får opplyst at embetet ikke ønsker å kommentere saken.