– Vi ønsket å ha en mulighet til å kontakte sønnen vår, siden vi ikke ønsker å kjøpe en telefon på lenge enda. Smartklokken gjør oss litt mindre bekymret i enkelte sammenhenger, sier Anna-Maria Johannessen til Bergens Tidende.

Seksåringen Elijah løper rundt på stuegulvet. Rundt håndleddet har han den nye klokken. Foreløpig brukes den bare til samtaler mellom førsteklassingen og foreldrene hans.

- Kun til små beskjeder

Når mamma eller pappa ringer dukker det opp et bilde av dem på den lille skjermen. Den innebygde GPS-sporingen er ikke aktivert.

– Her er det ingen spill eller underholdning. Vi bruker den bare til små beskjeder, sier Anna-Maria Johannessen.

Smarttelefoner for barn har det siste året for alvor inntatt det norske markedet. En av leverandørene, Gator Norge, startet opp 1. august i fjor og solgte 20.000 smartklokker for barn frem til 31. desember.

– Foreldre ønsker å ha klokken som en sikkerhet hvis barnet forsvinner, for eksempel på et kjøpesenter eller i en fornøyelsespark, sier daglig leder i Gator AS Kristian Samuelsen.

FORNØYDE: Anna-Maria Johannessen og Palmer Sinokula kjøpte smartklokke til sønnen Elijah for å kunne gi ham enkle beskjeder i hverdagen. På den måten håper de å utsette kjøp av mobiltelefon i noen år til. Foto: MARITA AAREKOL

Forstyrrer i timen

På Krohnengen skole har samarbeidsutvalget og rektor Per F. Songstad forbudt elevene å bruke slike klokker i skoletiden.

Bakgrunnen er blant annet at barn er blitt forstyrret med oppringninger og meldinger i skoletiden.

– Hvis et barn får en melding eller blir oppringt, forstyrres barnet, samtidig som forstyrrelsen fort forplanter seg til de andre elevene. Vi hadde reagert hvis noen tok frem telefonen sin, og da mener vi det bør være likt med smartklokker, sier Songstad.

Også på SFO etter skoletid har det vært enkelte uheldige episoder. Ansatte har opplevd at barn har gått hjem tidligere enn avtalt uten å gi beskjed, fordi de har fått en melding på telefonen.

– Vi ønsker at slik informasjon skal gå via de voksne, sier Songstad.

Han trekker også frem at på noen typer smartklokker vil den som ringer kunne overhøre samtaler på skolen, og dermed også taushetsbelagte opplysninger.

– Problemstillingen er drøftet med både elever, ansatte og FAU. Alle var enige om at dette er noe vi ikke ønsker å ha i skoletiden, sier Songstad.

Begrenser bruken

Anna-Maria Johannessen og samboer Palmer Sinokula har også fått brevet fra skolen, der sønnen deres er elev. De skjønner godt at rektoren ikke ønsker forstyrrelser i timene, og understreker at de selv aldri ville kontaktet seksåringen sin i skoletiden.

– Men vi hadde nok foretrukket at det ble gitt klare retningslinjer istedenfor et forbud. Forbudet gjør jo at vår bruk av denne klokken blir begrenset, sier foreldrene.

Foreløpig er det ikke så veldig mange som har en slik klokke på Krohnengen skole. Elijah forteller at det i hans klasse er tre elever i tillegg til han selv.

BT har ringt flere rektorer i kommunen. Noen forteller at bruk av smartklokker er ukjent for dem, mens andre er oppmerksomme på utfordringen.

– Her har vi ikke hatt noen problemer med dette så langt. Men det kan være et tidsspørsmål, så vi har allerede diskutert hvordan vi eventuelt skal forholde oss til smartklokkene, sier rektor Ole Henry Halleraker ved Nattland skole.

– Fratar barna privatliv

Direktør i datatilsynet Bjørn Erik Thon er kritisk til at barn utstyres med smartklokker. Det er først og fremst GPS-funksjonen, der foreldrene til enhver tid kan ha kontroll over hvor barna er, han reagerer på.

– Å frata barnas rett til å ha et privatliv er en uting. Barn må kunne gjemme seg bort og ha hemmeligheter uten at foreldrene blander seg, sier Thon.

Han mener GPS for barn skaper et ubegrunnet inntrykk av at verden er et farlig sted å oppholde seg.

– Det er ytterst sjeldent at det vil være behov for gps-sporing av barn i Norge. Om det verste skulle skje, for eksempel en kidnapping, vil en smartklokke neppe være til hjelp uansett, sier direktøren.

– Noen vil si at en gps-klokke gir barna økt frihet fordi de kan bevege seg friere uten foreldre. Ser du det argumentet?

– Nei, det gjør jeg ikke. Barn skal ha grenser, og foreldre skal ha tillit til at barna holder seg til reglene som er bestemt, sier Thon.

Gps-sporing gjør det også vanskeligere å lære barn respekt for andres personvern, mener han.

– Vi ønsker at barna for eksempel spør om det er greit å legge ut bilder av andre på nettet. Hvis foreldrene ikke respekterer barnas rett på personvern, blir dette veldig vanskelig å formidle. Jeg er sterkt imot å bruke slike klokker, understreker direktøren i datatilsynet.

Daglig leder i Gator AS Kristian Samuelsen ønsker debatten om personvern velkommen.

– Jeg tenker at det er sunt å diskutere dette. Men jeg tror de færreste foreldre som kjøper klokken ønsker å overvåke barna sine. Det handler mer om å få kontakt hvis det er behov for det, sier han.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter