Dyr som blir fratatt eier på grunn av mishandling eller vanskjøtsel, blir i dag avlivet om eieren ikke går med på omplassering, skriver Aftenposten.
En foreslått endring av § 32 i Dyrevelferdsloven skal opp i Stortinget etter nyttår. Den vil gi Mattilsynet hjemmel til å omplassere og eventuelt selge mishandlede dyr uten eiers samtykke. Slik er det ikke i dag.
– Målet er at mishandlingen eller vanskjøtselen skal opphøre, sier Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.
Fra 2010 til i dag har ikke Mattilsynet kunnet foreta en endelig omplassering av et dyr uten eiers samtykke. De har måttet avlive dyret i stedet, en regel både Mattilsynet, dyrevernsorganisasjoner og andre veterinærer har jobbet for å endre i flere år.
Synes departementet har somlet i arbeidet
Den foreslåtte endringen skal opp i Stortinget etter nyttår. Både Mattilsynet og Veterinærforeningen ønsker seg tilbake til hvordan den daværende Dyrevernloven var før 2010. Fagsjef Ellef Blakstad i Den norske veterinærforening synes arbeidet med endringen har tatt altfor lang tid:
– Jeg synes Landbruks- og matdepartementet har somlet i arbeidet med denne saken. Det kan ha medført at veterinærer har måttet avlive friske dyr som kunne blitt omplassert i stedet, sier Blakstad.
«Live» slakting av julegris skapte storm på nettet
I dag fungerer loven slik i praksis: Hvis Mattilsynet oppdager dyr som utsettes for mishandling og vanskjøtsel, kan de ta dyret i midlertidig forvaring. Veterinærene deres kan bruke mye tid på å overtale eiere til å gå med på salg/omplassering i stedet for avlivning. Men uten samtykke, blir dyret avlivet, hvis det ikke kan komme tilbake til eieren.
Kan omplassere dyr uten eiers samtykke
Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, sier at målet med å ta dyr i midlertidig forvaring er at mishandling eller omsorgssvikt skal opphøre:
– Når vi tar med oss dyret til midlertidig forvaring, vet vi heller ikke der og da om eier vil gå med på omplassering eller salg av dyret, sier hun.
– Det viktige nå er at lovavdelingen for departementene har kommet frem til at en slik endring ikke vil krenke eiendomsretten en dyreeier har, sier hun.
– Hvordan foretas omplasseringer av dyr i praksis?
– Produksjonsdyr blir oftest solgt til slakt. Ved omplassering av kjæledyr får vi god hjelp av dyrevernsorganisasjoner og omplasseringsorganisasjoner. Inspektørene våre bruker også sitt nettverk og lokalkunnskap for å finne egnede mottagere eller kjøpere av dyrene, sier Knævelsrud.
Nå opprettes flere krisehjem for dyr
Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen kaller paragrafen som foreslås opphevet for avlivningsparagrafen.
– Den har medført at en del mishandlede dyr har gått en sikker død i møte på grunn av det eieren deres har gjort mot dem. Hvor mange dyr dette gjelder, er det ingen sikker statistikk på, sier Kleveland.
Hun regner med at lovendringen vil gå igjennom, når den kommer til Stortinget over nyttår.
– Hva slags saker har vært berørt av nåværende lov?
– Flere hunder som har vært mishandlet, er blitt fratatt eier. Men Mattilsynet har ikke hatt hjemmel for å omplassere hundene, og de er ofte blitt avlivet, sier juristen. Hun tror ikke endringen av paragrafen vil medføre en stor saksmengde over natten.
Dyrevernere politianmelder Mattilsynet for nedslakting av villrein
– Men Dyrebeskyttelsen og SPCA har allerede opprettet krisehjem, slik at det finnes hjem som kan ta imot mishandlede dyr på dagen. Det blir enkelt å flytte dyrene. Vi vet at mange inspektører i Mattilsynet er motivert for et slikt samarbeide med frivillige organisasjoner, sier Kleveland.
Ekspedisjonssjef i i Landbruks- og matdepartementet, Gunnar Hagen, sier:
– Høring av en slik endring ble varslet av daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug 10. september 2015. Arbeidet har tatt lengre tid enn en først så for seg, og det skyldes interne prosesser som ble vurdert som nødvendige. Proposisjonen er lagt frem for Stortinget og tildelt næringskomiteen. Vi er ikke kjent med når den vil bli behandlet i Stortinget, sier han.