- Ikke regimeskifte i Iran

Regimet opplyser at 15 000 har deltatt i demonstrasjonene. Andre kilder sier titusener.

Uansett er omfanget langt mer beskjedent enn i 2009 da tre millioner tok til gatene. Flesteparten av demonstrantene denne gangen var unge, mange av dem fattige og arbeidsledige. De hadde ingen felles ledelse eller felles parole.

- Økonomien var utvilsomt en viktig årsak til demonstrasjonene. President Rouhani fører en liberal økonomisk politikk og hadde i budsjettet for 2018 lagt opp til å fjerne støtte til fattige og en del subsidier. Samtidig har prisene på mat og bensin gått opp, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Han har forsket på Irans atomprogram og besøker jevnlig landet.

Skuffelse

Etter at atomavtalen kom i stand var 2015 var det første året med lettelser i sanksjonene. Det førte til meget sterk økonomisk vekst i Iran. Men i 2016 og 2017 har veksten vært langt mindre. Lodgaard mener sanksjonslettelsene skapte høye forventninger og at demonstrasjonene er et tegn på at noen er i ferd med å miste tålmodigheten.

Noe av misnøyen rettet seg også mot Øverste leder, Ali Khamenei. Han forbindes med de strenge og upopulære moralske reglene for klesdrakt, alkohol og dans. Øverste leder er ikke valgt og har liten støtte, mens president Rouhani er valgt og har ganske bred støtte, mener Lodgaard.

Ikke storslegga

Ifølge de offisielle tallene ble 21 mennesker drept under demonstrasjonene. Det blir tolket som en avmålt reaksjon.

- Regimet trengte ikke sette inn mye makt for å få kontroll. Rouhani sa at folk har rett til å demonstrere og at det bare skulle gripes inn for å hindre ulovligheter.

Lodgaard har ingen tro på regimeskifte i dagens situasjon. Presset fra befolkningen er for svakt og maktmidlene til de styrende for sterke.

- Regimet er upopulært, men iranerne har dårlige erfaringer med revolusjoner. De ønsker heller reformer. Den arabiske våren spredte seg ikke til Iran. Landet har valg av parlament og president, og selv om kandidatene siles, er dette en slags demokratisk ventil. Regimet har i tillegg monopol på makt. Revolusjonsgarden, som ble dannet for å forsvare den islamske revolusjonen, har stor makt både i kontrollen over folk og i økonomien, sier Lodgaard.

Trump kan hoppe av

16. januar avgjør Donald Trump om avtalen om sanksjonslettelser skal videreføres for et nytt halvår. Vender USAs president tommelen ned, tror forskeren likevel at Europa vil sørge for å holde avtalen i live. De europeiske landene er så viktige for iransk økonomi at Iran trolig også velger å holde sin del av atomavtalen. Lodgaard tror også at hensynet til Europa bidro til at regimet ikke slo hardere ned på demonstrasjonene.

Iran har vært sterkt involvert i krigen i Syria, og skal sammen med Tyrkia og Russland forhandle om fremtiden til det krigsherjede landet. Iran spiller en viktig rolle i nabolandet Irak og støtter opprørere flere steder i regionen, blant annet houtimilitsen i Jemen. Donald Trump har pekt ut Iran som den store skurken i Midtøsten.

- Hvorfor er Iran så involvert i konflikter i regionen når de har mer enn nok å ta seg av hjemme?

- De iranske konservatives identitet er at de er anførere i kampen mot den store og lille Satan, USA og Israel. Engasjementet i Syria for å holde Assad ved makten har neppe noe med religion å gjøre, men må sees på som et sikkerhetspolitisk tiltak der Syria og Libanon er Irans fremste forsvarslinje i tilfelle krig mellom Israel og Iran, sier Sverre Lodgaard.

Ironisk nok har USA ufrivillig sørget for at Iran kan ha en så viktig rolle i maktpolitikken i regionen fordi supermakten fjernet de Iran-fiendtlige regimene i Irak og Afghanistan.